HEMMELIG GRATISBRD P KIWI

Visste dere at de selger kneip til 6 kroner p KIWI???

6 kroner! Det er nesten ingenting! 

De har drevet og delt ut praktisk talt gratis brd der og jeg fikk frst vite om det i r. Jeg har gtt uvitende inn p matbutikker og handlet brd i over et r siden jeg flyttet til Bergen, og det var bare ved en ren tilfeldighet at jeg oppdaget det hemmelige KIWI-brdet.

Du kan tro det var rhundrets plottwist for meg da jeg fikk ye p det en dag mens jeg handlet etter jobb. 

 

 

Hei forresten.

Jeg sa jo at dette kom til bli in medias res blogging. 

Men tilbake til det viktige her. Ja, du hrte/leste riktig. De selger faktisk kneip til 6 kroner p KIWI. 

Det hres fortsatt for utrolig ut til vre sant. 

Jeg trodde nesten at det var en feil da jeg s det. Det er s sjeldent at noen varer koster under 10 kroner, at jeg instinktivt tenkte at det ikke kunne stemme. Jeg mener, ting som har pris p kun et siffer?? Inni hodet mitt s er det det samme som at de er gratis. Men ja, det stemmer alts. 6 kroners brdet er virkelig. 

Plutselig var det som om ynene mine var pnet. Jeg hadde vrt blind og n kunne jeg se. 

Det var et lett valg mellom de brdene for si det snn. 

 

 

6 kroners brd oppdagelsen var en gamechanger for si det mildt.

Jeg spiser mye brd. Kostholdet mitt bestr s godt som 60% av brdskiver. Her snakker vi frokost, nistepakke, kveldsmat, bare for hyggens skyld...og s videre...  Tenk s mye jeg kunne spart hvis jeg hadde visst om dette tidligere! 

Jeg har gtt og kjpt alt fra 16- til 32 kroners brd som en eller annen styrtrik aristokrat. Jeg kunne kjpt fem 6 kroners kneip for den samme summen! Jeg kunne frtset i brdskiver som en litt fattig konge og levd i en overflod av kneip! 

 

Og okei geit nok, jeg vet hva du tenker. Det er nok en grunn til at prisen p den kneipen ikke er to sifferet. Jeg forventer ikke at det er Norges beste bakverk akkurat. S lenge den duger til jobben og gir meg en nistepakke hver dag s er det alt jeg egentlig bryr meg om. 

Og la oss vre helt rlige alle sammen n. Det har ikke noe si om den kneipen er det mest eksklusive diamantbrdet i verden med tre michelin stjerner, eller 6 kroners fattigbrdet mitt fra KIWI; alt brd smaker nesten helt likt etter en runde i brdristeren uansett. 

S for all del, kjp det fancy fullkornsbrdet deres, men jeg er en gjerrigknark med lave standarder som har funnet en gullgruve. 

 

 

Dette var kanskje ikke innlegget dere forventet da jeg sa at jeg skulle begynne  blogge igjen, men jeg flte bare jeg mtte dele flelsene mine om 6 kroners kneipen.

 

Prekast

 

Prver blogge igjen

Heyo

S jeg gikk tilfeldigvis innom bloggen for en stund siden og oppdaget at sist gang jeg blogget var 18. april 2016. 

Dette var litt av en oppdagelse, for det fikk meg til innse at jeg har gtt rundt og sagt "Jeg m blogge snart." i 2 HELE R. 

2  R. 

La oss regne p det litt. Et r er 365 dager, s la oss gange med to. 2 x 365 = 730. Det er 730 DGN. 

Jeg kommer ikke over hvor vilt mye det er. Og det blir enda verre nr vi regner med antall timer. Jeg har hatt 17 520 timer p meg, og jeg har ikke brukt en eneste en p sette meg ned og lage et eneste blogginnlegg. Det er faktisk imponerende. 

Ikke misforst, det er skamfullt at jeg ikke har ftt meg til gjre det fr n, men for vre helt 100% rlig, s er jeg ganske stolt ogs. Dette er tross alt ny rekord for hvor lenge jeg har utsatt noe. Den forrige var p 1 r og jeg trodde det var vilt. Den rekorden har blitt sklitaklet rett i bakken. 1 r er for amatrer. 2 r er den nye standarden for uproduktivitet.

Det er jammen bra at man alltid kan forbedre seg her i livet! Selv p de negative tingene. 

Jeg hadde egentlig tenkt blogge tidligere i r, (i mars for vre eksakt) men noe inni meg ville virkelig at jeg skulle n torsjubileumet. Jeg mener, hvem liker vel ikke et jubileum? Det er automatisk god stemning, og det involverer nesten alltid en kake. Alltid g for jubileumer folkens. 

 

Men ja, n er dagen endelig her! 18. April 2018!

Gratulerer s mye med dagen, inaktivitet!! 

Hadde bloggpausen min vrt et barn, s hadde det kunne gtt og snakket litt allerede. 

(Jeg mtte google toringer for lese om hva de egentlig kan i den alderen. For vre rlig s aner jeg ikke hva som skjer nr unger er mellom snn 1 r og 3 r.)

Jeg gadd ikke lese hele teksten, men det jeg fikk med meg er at det visst er den mest utfordrende alderen. Jammen bra at det bare er en symbolsk unge. Pluss at den aldri kommer til bli eldre fordi jeg blogger n.

 

 

 

 

Det er s lenge siden jeg har tegnet meg selv i "blogg-stilen" min at jeg helt har glemt hvordan man gjr det. 

Jeg prvde flere ganger tegne den klassiske "store yne og null nese"-versjonen, men det fltes ikke riktig lenger. Det er ikke slik jeg ser meg selv. S jeg har drevet og prvd meg litt frem og det har blitt en del prv og feil forsk. Jeg er fortsatt ikke helt solgt p denne versjonen, men akkurat som headeren s fr den duge for n. 

Jeg fler det er innstillingen for hele dette blogg-comebacket. 

"Det fr duge." 

Jeg har alltid hatt et problem med at jeg er for perfeksjonist p alle mulige uviktige ting. Det var litt av grunnen til at jeg stoppet blogge. S denne gangen skal jeg prve ikke vre s intens p det. Sikkert lettere sagt enn gjort, men hei, jeg fler 2018 blir et bra r, s la oss prve. 

Jeg har tenkt en del p hvordan jeg ville gjre et comeback, men alt ble s overddig og langdradd. Jeg flte jeg burde oppdatere dere p alt som hadde skjedd siden sist jeg blogget, liksom gi et sammendrag av de viktige tingene som har forandret seg i livet mitt og forklare en del. 

Men det ble altfor mye jobb og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, s jeg tenker vi slyfer det. 

La oss bare begynner rett p. 

In medias res blogging! 

Livshendelsene kommer sikkert til bli fortalt litt etter litt ettersom vi gr uansett, s ikke noe vits i presse p med en gang. 

Comeback Kollerline skal ta ting mer chill og ikke stresse. 

 

S vi snakkes folkens! Jeg hper dere ser frem til flge bloggen atter en gang. Forhpentligvis blir det morro for oss alle.

Ses igjen om ikke s lenge! (Skal prve ikke bruke 2 r denne gangen.)

 

Prekast. 

En bssebrers kamp


Hvis det er n ting som jeg tror folk undervurderer, s er det bssebrere.

Man hrer om dem hvert r, og hver gang blir de fremstilt som denne gode gjengen med blide samfunnsengasjerte borgere som gr fra dr til dr med et stort smil.

De som pner opp, er som regel koselige gamle damer med tohundrelappen klar, eller smbarnsfamilier der veslemann nusselig fr lov til putte pengene p bssa.

 



 

Dette er for s vidt ogs sant, men det er helt klart ikke hele sannheten. Baksiden av mynten er langt mindre attraktiv p tv-skjermen. Det er nemlig ikke bare bare g med bsse.

En bssebrer m vre forberedt p hva enn som befinner seg p den andre siden av dren. En bssebrer m vre fryktls og klar til kjempe til siste slutt.

En bssebrer m vre en kriger!
 



 

Som bssebrer begir du deg stadig ut i ukjent farvann, og dette uten haibur til beskyttelse. Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Vel, denne risikoen skyter i vret nr du plutselig beveger deg inn i mangfoldige andres hjem.

S fort du ringer p den ringeklokken, s er det ingen vei tilbake.

Det er vinn eller forsvinn (bokstavelig talt), og truslene str i k bak hver ytterdr.
Som bssebrer, m du kunne takle:


 

Blodtrstige villdyr
 





 

 

Mulige seriemordere
 









 

 

Og for ikke snakke om, den verste av dem alle.

Enhver loddselger og bssebrers strste mareritt... 
 







 

Og dette er bare en hndfull av prvelsene bssebrerne gjennomgr p sin tapre ferd for samle inn penger.

S neste gang det dukker opp en bssebrer p dren din, eller du ser dem p nyhetene, gi penger s klart, men gi ogs en liten tanke til alle de som risikerer liv og lemmer ute i det brutale Norge. For husk dette, de gr der ute s du skal slippe.

Ikke alle helter gr med kappe.

Disse gr med bsse.

 

 

Dette innlegget ble skrevet som et bidrag til et magasin som gis ut i forbindelse med MedHum.

MedHum er Norsk medisinstudentforening sin humanitraksjon og bestr av frivillige medisinstudenter. Annet hvert r arrangeres en aksjon hvor mlet er samle inn mest mulig penger til primrhelse og forebyggende medisin i forskjellige deler av verden.

I rets aksjon samarbeider de med Leger uten Grenser og samler inn penger for sttte deres prosjekt, AIDS TB Mumbai, for bekjempelse av multiresistent tuberkulose i Mumbai, India.

Les gjerne mer om MedHum p nettsiden deres:




 

- Karoline
 

#kollerline #humor #tegning #tegne #MedHum #tegneblogg

Motivasjon med elendig timing + ADWAW Kapittel 9

Hei folkens!

S ja, jeg har i grunnen gtt tom for unnskyldninger nr de gjelder den helt rva evnen min til blogge jevnlig. Det er helt serist for drlig, og jeg vil si sorry til de trofaste 3-4 folkene som jeg ser gr innom bloggen daglig. Dere er for bra for meg, folkens, takk!

Og takk for at dere fr statistikken min til se litt bedre ut, varmer hjertet mitt.

Ok, ok, nok snakk om det. La oss heller komme til hovedpoenget med dette innlegget.

Tittelen spoilet det kanskje, men ja, dere leste riktig.

KAPITTEL 9 AV A DEAL WITH A WITCH ER ENDELIG FERDIG!!

Klikk p linken og s havner dere magisk p siden hvor dere kan lese boken. Hper det faller i smak!

Dette er nok gammelt nytt for dere som flger meg p wattpad (applaus til dere forresten, takker og bukker), men jeg hper et par av dere som leser dette ble litt gira n.

Jeg har brukt en... god stund p dette kapittelet. Fordi det var vanskelig skrive? Nope.

Fordi det skjedde s vanvittig mye spennende og hektiske ting? Hahah nei.

Ikke misforst meg! Jeg er oppriktig fornyd med kapittelet og jeg fler at jeg klarte skrive det ganske bra og er kjempeglad i hvordan det endte opp.

Men.

Det er en grunn til at jeg har brukt omtrent femti r p dette kapittelet, og det er at motivasjonen min har verdens drligste timing.

La meg forklare.

Okei, s livet mitt, hele tankesettet mitt og eksistensen min gr som regel i bane rundt boken min. Jeg tuller ikke. Det gr knapt et minutt uten at jeg tenker p historien og karakterene. Det absorberer hele meg fra sekundet jeg str opp p morgenen til yeblikket jeg sovner p natten igjen.









Og dette er ingenting i forhold til nr jeg hrer p musikk som minner meg om boken.

h, herlighet, da snakker vi adwaw overdose.



Men dette er jo ikke et problem i seg selv. Det er jo flott vre motivert og inspirert til lage ting.

Problemet er at jeg nettopp ikke gjr det. Alts lage ting.

For dere skjnner, selv om jeg tenker p boka nesten hele min vkne tid, s er det utrolig nok n spesiell stund hvor jeg s godt som aldri klarer tenke p den.

Og den eneste ene gangen

Er.

Nr.

Jeg.

Skal.

Skrive.



Jeg overdriver ikke. Jeg prver ikke gjre dette mer dramatisk enn det er. Dette er bare ren, hard fakta.

Og det er helt jvlig.

97% av dagen gr jeg rundt og tenker p plottet og karakterutviklingen med s mye innlevelse at jeg blir rent emosjonell noen ganger. Jeg er s inspirert og det klr i fingrene etter skape noe. Jeg vil f alle ideene ned skriftlig og komme videre i historien, skrive alle de fantastiske scenene jeg ser for meg i hodet 24/7.

Jeg vil s gjerne.

Men... det bare stopper?

Det er som om hver gang jeg setter meg ned ved pcen, s blir all motivasjonen min sugd ut av kroppen og kastet til den andre siden av jordkloden.

Jeg m slite og dra frem alle ideene og alt fles som det gr i smertefull slow-motion. Tingene blir ikke like bra som jeg vil at de skal, og alt gr s jvlig treigt.

rhhhh....

Det er s mange ord.

Jeg glemmer alltid at jeg faktisk m beskrive alt og skrive hver minste lille bevegelse av scenene jeg ser for meg. De dukker ikke bare magisk og perfekt opp p arket, JEG M FYSISK PUTTE DEM DER OG FORME DEM TIL DE STEMMER PERFEKT.

Et ord. Smerte.



Hadde jeg kunnet kombinert alle bursdags- og julegavene mine for de neste ti rene, i bytte mot noe slikt, s hadde jeg gjort det p sekundet, ingen tvil.

Tanken p bare kunne sitte og ja, tenke for meg alle scenene, og s dukker ordene opp perfekt og ordentlig og nydelig i word-dokumenter. Herregud, jeg hadde oppndd frelse.

S klart, s hadde det jo vrt et par ulemper med det ogs, med tanke p hvor distr jeg er.















Men ja, dere skjnner hva jeg mener, hper jeg.

rrhh det er bare s pain ikke klare prestere s godt som man vet at man kan!

Det er som skulle lpe maraton og bena dine bare "Vent litt, hvilken vei skulle vi?"

Og det hjelper ikke at snn alt annet virker mer spennende enn det du skal gjre, heller.







Jeg ender som oftest opp med gi inn for fristelsen...

Dette har resultert i en god del tegninger jeg er veldig fornyd med da, s jeg skal ikke klage for mye.

For demonstrere, her har dere en utstilling av tegninger med navnet:

"Karoline burde ha brukt tiden sin p noe annet enn tegne dette"

(Dere som flger meg p Instagram har nok sett disse fr. Til dere andre, enjoy! Jeg heter Kollerline forresten, flg meg blunk blunk)








































Grunnen til at alt er p engelsk, er forresten at jeg snakker engelsk p Instagrammen min. Det er ganske morro. Og internasjonalt ogs!

Men ja, rhh s mye tid.... Jeg har brukt s altfor mye tid p tegne i forhold til skrive i det siste... S. Mye. Jvla. Tid.

Men jeg er s glad i alle tegningene, s jeg skal ikke si at det ikke var verdt det. Det var det helt klart. Jeg har ftt en ny forstelse for karakterene og tegneskilsene har jo skutt i taket. Jeg angrer ikke p en eneste tegning.

Hadde bare denne motivasjonen giddet hjelpe meg med selve boken ogs... late jvel....

Det er faktisk s ille at jeg heller vil gjre de mest utenkelige ting fremfor skrive.





Dette er ikke tull.

Jeg velger alvorlig talt mosjon fremfor skrive p mitt eget hjertebarn. Hva har skjedd med meg... Hadde jeg vrt dd, s hadde jeg snudd meg i graven.

Det positive med dette, er at jeg har beveget meg flere mil de siste ukene, enn jeg nok har i hele mitt liv frem til n. Jeg begynner faktisk se litt frem til disse turene, og det fles godt f bevege seg litt og f sett p fin natur og en og annen ku.

Men hva tror dere ikke skjer sekundet jeg gr ut dren?



Jepp.

Hver eneste bidige gang.

Det er ikke noe konklusjon p dette innlegget, for jeg prver fremdeles lse dette frustrerende problemet.

Forhpentligvis klarer jeg f kontroll p motivasjonen min en vakker dag.

I mellomtiden s fr jeg bli en sunn og sprek person.

.....

Jeg hper virkelig motivasjonen min skjerper seg s fort som mulig.

Jeg er med p skrivemneden Nanowrimo, og selv om jeg henger langt etter, s hper jeg at det skal klare lse opp denne skrivefloken jeg befinner meg i.

S ja, nsk meg lykke til folkens!

Og jeg hper Kapittel 9 faller i smak! Det var et slit skrive, men jeg fler at jeg klarte lage noe bra. N er det p tide fortsette jobbe p Kapittel 10.

KOM MOTIVASJON!

Prekast!


- Karoline

#kollerline #tegne #tegning #tegneblogg #humor #bok #adwaw #motivasjon #inspirasjon #hverdag

Grunner til flge meg p Snapchat

Hei folkens!

Jeg elsker g gjennom mobilbildene mine, spesielt Snapchattene, for jeg finner alltid noe gull der inne.

Fortids Karoline har sine yeblikk.

S, siden det har vrt en god stund siden jeg blogget sist (en GOD LANG UENDELIG stund), s tenkte jeg at det ville vre greit om dere fikk bli litt mer kjent med meg gjennom noe annet enn tegning. Og siden jeg er mer fan av vise enn fortelle, s fant jeg den perfekte lsning.

Nemlig Snapchat.

Snapchatten min er Kollerline, forresten. Ja, no shit.

S ja, her er et litt rotete innblikk i hva du vil kunne finne p snapchatten min, og ellers bare hva jeg har bedrevet det siste ret mens jeg har vre helt shitty til blogge.

1. Sm teite ting som dette.















2. Viktige samfunnssprsml. Veldig viktige.

















hoi, ja jeg tr stille de viktige sprsmlene ja.

St opp mot urett, folkens.

3. Dere fr innblikk i livet mitt og mine sm eventyr.

Disse er alltid likebegivenhetsfulleog fulle av spenning.











4. Av og til s kommer ting som dette:













5. Dere fr plass p frste rad til se den helt forjvlige klesstilen min.















De buksene er kommet for bli dessverre. De er helt vanvittig behagelige. Men forelbig har jeg heldigvis fremdeles verdighet til aldri g med dem ute. De er innebukser for alltid.





6. Og sist, men ikke minst, alle de teite og rare snappene uten forklaringer



















Det der var den gangen jeg tegna til Aftenposten forresten. Gode minner.































Det har gtt opp for meg at jeg bare har kanalisert hele personligheten min gjennom snapchatten min.

Grunnen er nok at det er en av hovedmtene mine kommunisere med vennene mine som bor langt unna. S snt sett, s er det jo kanskje en god ting.

Jaja, jeg hper dere fler at dere har blitt bedre kjent med meg.

Og! Jeg holder faktisk p skrive og tegne et nytt blogginnlegg som kommer ut om ikke lenge (jeg vet, helt utrolig). Det er nesten for godt til vre sant, men det er alts like sant som mops-buksene mine er stygge.

Det kommer ogs noen blogginnlegg angende boken min, men jeg tenker vi ikke tar alt p en gang.

Det var deilig blogge igjen, vi snakkes folkens!

Og som vanlig, s blir jeg vanvittig gira hvis dere gidder slenge igjen en kommentar.

Snakkes!!



- Karoline

#humor #kollerline #tegne #snapchat #hverdag #selvironi

FANART av boken min!!!

Hei folkens!

Er det noe jeg elsker mer enn noe annet, mer enn mopser, babyseler og alle andre ste dyr og morsomme ting, s er det f fanart.

Alts tegninger som handler om historien min (eller bloggen, jeg elsker det og).

Det er bare s ufattelig gy f tegninger av folk! Jeg har lagt ut noen tegninger jeg har ftt tidligere, og som dere vet, s blir jeg i ekstase hver gang og nrmest brler ut hvor mye jeg elsker dem.

Vel, siden da, s har jeg utrolig nok ftt enda flere! (og kjpt) :D

S n vil jeg egentlig bare vise dem fram til dere, s dere kan nyte dem like mye som meg!!

Frst, s starter vi med en av dem som har tegnet til meg fr, nemlig Victor Johannes.

Blogg:http://polionster.blogg.no/

Jeg fikk nemlig en melding fra ham der han sa at han hadde tegnet til meg. Som vanlig, s fikk jeg helt spasmer der jeg satt og lp bort til enden av gangen p internatet for f tak i internett.

Og jammen var det verdt lpeturen!!

Herreguuud!!

H! Se p Ian, jesus, jeg elsker denne tegningen s hyt, se p ham! Se p babyen min! I bar overkropp!

Og det var ikke bare en tegning der, h nei!

Rett under var denne godbiten her, noe som fikk hjertet mitt til hoppe i brystet og jeg hvinte som en skolejente.




JEG ELSKER AT DU SHIPPER FOLK I BOKEN MIN!!! sE P DEM!

Det er s jvlig bra tegnet ogs, herregud. rrhhh jeg vil selge sjelen min for bli like flink som deg.

Jeg har sittet og sett p denne tegningen mye lengre enn jeg burde.

Nestemann til ha laget fantastisk fanart til boken min, er Amanda, en god venn fra folkehyskolen.

Facebook-side:https://www.facebook.com/RevoJovles?fref=ts

Tumblr:http://atomberry.tumblr.com/

Hun bestemte seg for at siden hun hadde tegnet Ian til meg fr, s skulle hun tegne Blair denne gangen.

Og se hva hun lagde!

Holy fuck!

AJDHSAJKSD

Dette bildet er s rstilig! Og herregud, s mye symbolikk du har tynt inn, jeg elsker spesielt Ian-dukken og trdene og herregud alt.

Jeg er helt mlls, det er bare s bra!

Og jeg ser at et ship gr igjen her, haha


Jeg blir s glad! Se s ste de er! Babyene mine! Og de blusher og holder hender og alt er s herlig!

Tusen takk, Amanda!!

Den neste tegningen kjpte jeg som en commission fra en tegner som jeg har fulgt en stund p bde tumblr og Instagram. P Instagram heter han Star_Bite.

Tumblr:http://princecanary.tumblr.com/

Han er "senpaien" til to av venninnene mine, og da jeg s at han la ut at han pnet opp for tegnejobber, s fortet jeg meg sikre meg en.

Jeg spurte veldig gira om han kunne tenke seg tegne Ian fra boken min, og jeg hoppet nesten i taket da han sa ja.

Ikke mer enn dagen etterp s fikk jeg en email med tegningen min. Snakk om rask fyr alts!

Jeg dde nesten av glede da jeg s den for frste gang, jeg mener, se p dette her!



HVORDAN BLIR MAN S GOD TIL TEGNE?? Hh jeg vil ha en hel fuckings tegneserie av boken min i denne stilen.

Jeg kan avslre at dette er bakgrunnsbildet mitt.

Det er helt klart noe av det bedre jeg har brukt pengene mine p. Helt klart!

S ja, det var alle de utrolige tegningene jeg har vrt s fantastisk heldig f av helt fantastiske folk!

TUSEN, TUSEN TAKK TIL DERE ALLE!!!

Jeg flte jeg burde ha noe mer i dette innlegget, s jeg avslutter med litt musikk.

Dere skjnner, nr jeg sitter og skriver eller tegner, s elsker jeg hre p musikk som minner meg om shittet mitt. (Boka)

Hele ret p Bjerkely Folkehyskole, s satt meg og Ingeborg (http://nuffedilla.blogg.no/) og lette gjennom spillelister p 8track og andre steder etter sanger som passet til historiene vre. Herregud, vi fant mye bra!

S jeg tenkte jeg skulle dele noen av de sangene som jeg skulle ha drept for ha som soundtrack hvis boken min noengang ble en film.

Det ble en del, men h jeg har s mange, mange flere.
De kommer etterhvert, tenkte ikke bombardere dere med for mange sanger p en gang (selv om jeg sikkert allerede har gjort det, heh...)
Hper dere liker noe p listen og kom gjerne med sangtips! Jeg dr etter finne flere bra sanger! hh jeg elsker finne sanger som passer til historien eller karakterene mine. Det er som f fanart, bare i musikk.
Og som vanlig, her er linkene til boken min:


Yeey!!
Har ftt s mye bra tilbakemelding p boken og jeg er s glad for at dere liker den! jsdklfdf jeg vet ikke hva jeg skal si engang!
N skal jeg avsted og spise et bedre mltid p Burger King, som er sofistikert menneske.

Ha en flott helg!!



- Prekast!

Hovedoppgaven min - En femsiders tegneserie

Hei folkens!

S, n er Folkehyskoleret ferdig og jeg sitter hjemme i min egen stue.

Det er ganske merkelig og jeg er enda ikke vandt med hvor lite folksomt det er her. Jeg vet ikke, jeg forventer liksom at snn 60 folk skal lpe inn dren hvert yeblikk og holde meg med selskap. Og jeg lider av mangel p sarkasme.

Jeg har ikke sagt en eneste sarkastisk ting p alt for lenge og jeg dr litt inni meg.

Men jaja, det er ikke s mye gjre med det. Jeg fr bare holde ut.




Men ja! Som overskriften sier!

P Bjerkely, s hadde vi som hovedoppgave lage en tegneserie p maks 5 sider. Denne skulle sendes inn og trykkes opp i et tegneseriehefte som alle tegneserieelevene (og de andre som ville ha den), fikk p slutten av ret.

Jeg lagde en liten sekvens fra boken min. Dette er ikke noe jeg har skrevet enda, men det kommer om ikke s altfor lenge.

Handlingen tar sted etter at Blair og Ian oppdager at noen andre begynner jakte p heksene i omrdet.

S, her er den. Her er hovedoppgaven min!





Jeg ble mye mer fornyd med den, enn det jeg trodde jeg kom til bli.

Tegningene ble bedre enn jeg hadde forventet og fargene ble i grunnen ikke s gale. Jeg kunne s klart ha begynt jobbe p den tidligere, og det hadde nok ikke skadet ikke utsette alt til de siste dagene, men jaja. Det kunne blitt verre.

Jeg blir s stolt over se p denne lille tegneserien, at jeg liksom har lagd den helt selv med mine egne to hender!!

Det er s morsomt se forskjellen mellom blyantskissen og det ferdige resultatet.

Det er som se p snn Extreme Makeover.

Her skal dere f se hva jeg snakker om. La oss ta en titt p noen av skissene og s de ferdige rutene:







Jeg er s ufattelig glad for at jeg bestemte meg for gjre det digitalt og ikke bare levere rett p papir.

Se p dette! Herregud. Noen av tegningene ser helt forblst ut i skissen.

SAI er en gave til menneskeheten.

Som vanlig s avslutter jeg med linke til nettsidene dere kan lese boken p.

Jeg har n rundet 600 lesevisninger p Wattpad og TUSEN TAKK! HERREGUD! Jeg er s sykt glad for at s mange har lest kapitlene mine! :D

Det er bare klikke p bildene, s kommer dere til havne p sidene p magisk vis.





Hper dere vil lese! Og hper tegneserien falt i smak og kanskje pirret litt nysgjerrighet, hehe.

Si gjerne hva dere synes om tegneserien!!

Jeg vil virkelig vite hva dere synes! Tar imot konstruktiv kritikk og ros og alt mulig som vanlig :D

Ha en flott dag videre! Og gratulerer med dagen i morgen! Hipp hipp HURRA!!

- Prekast



#tegning #tegneserie #tegne #kollerline #adwaw #bok #skriving #forfatter #hobby #hverdag #humor #comic #drawing

HH!!

Okei, jeg driver og prver gjre noe med designet mitt, men feiler stort og jeg tror jeg fucker til alt.

S ikke frik ut om bloggen ser helt jvlig ut hvis dere gr innom.

Jeg skal prve fikse dette!

ADWAW folkene mine med flotte t-skjorter!

Hei folkens!
Da var endelig hovedoppgaven levert! h, det er s deilig vre ferdig. Merket at jeg burde ha begynt p den tidligere, men som den idioten jeg er, s tenkte jeg at det ikke kom til ta s lang tid.
Der tok jeg feil.
Det tok s lang tid.... herregud...
Og som vanlig s utsatte jeg alt sammen alt for lenge og endte opp med stresstegne de siste tre dagene. SOM ALLTID.
Nervene mine har ikke godt av snt.




Men jeg ble ferdig, utrolig nok.
S n gleder jeg meg til se den ferdigtrykket i tegneserieheftet vi fr utdelt i neste uke. Det blir kjempegy se sin egen tegneserie p papir! Det blir liksom s ordentlig, og ikke bare noen krusseduller som jeg har skriblet ned p PCen min.
N som hovedoppgaven er ferdig, s kan jeg endelig slappe av den siste uken her p folkehyskolen.
Den siste uken... shit... Det gjr litt vondt si det.
Det er s merkelig at det snart er slutt. Jeg prver la vre tenke p det... Mlet mitt er ignorere det til siste skoledag. Det funker nok bra.
Det er vanligvis slik jeg takler drlige nyheter. Jeg bare lukker ynene og rene og stenger meg selv inn i min egen lille boble og later som alt er i orden.
Men fr eller siden klarer jeg ikke stenge det ute lenger, og da kommer det som en blge av faenskap ned p meg.



Jaja, vi fr se hvordan det gr denne gangen. Jeg ser trer og sorg i fremtiden, men jeg fr fokusere p leve i nuet. Jepp.
For blogge om noe mer positivt, s fant jeg og noen venner denne herlige nettsiden hvor du kan kjpe alle mulige slags morsomme ting og klr.
Den heter lookhuman og her er en link til denne flotte butikken:http://www.lookhuman.com/?
De har serist ALT. Mugger, gensere, singleter, putetrekk, t-skjorter...
MANGE T-SKJORTER!
Den er helt magisk og jeg fant s mye morsomt. I utgangspunktet s lette jeg etter ting til meg selv, men snn midt i, s fant jeg p at det ville vre gy finne t-skjorter som passet til karakterene mine.
Og jammen fant jeg mye!
Som prikken over i'en, s bestemte jeg meg for tegne dem i t-skjortene.
Dette ble resultatet:
Da jeg s denne t-skjorten, s dde jeg nesten. Den er perfekt! DEN ER LIKSOM HELE BOKA MI!!!
Jeg bestilte den selv! Elsker den s hyt!
Jeg fant senere ut at det er fra Supernatural, s har ftt endel komplimenter p det nr jeg gr med den. S ja... jeg har visst en t-skjorte for en fandom jeg ikke er med i. Jaja. Jeg bare takker og smiler.

Denne singleten eier jeg ogs n.
Jeg kunne ikke la vre. Den er altfor stor, s jeg m ha en annen singlet under for kunne bruke den, men det gjr i grunnen ingenting.
rhh, men den er som skapt for Blair!

Siden det er en egen bestevenn-seksjon p lookhuman, s prvde jeg finne noe til favoritt duoen min, Ruben og Benjamin. Og jeg fant noe midt i blinken.


Ruben liker st p toppen av ting. Det fr ham til fle seg hy.

Jeg har en hel haug med andre t-skjorter jeg vil tegne folkene mine i! Det kommer helt klart til komme flere fremover :D
Jeg har begynt prve tegne karakterene mine i det siste, og fler jeg endelig begynner bli komfortabel med det. Frst syntes jeg ikke stilen min var bra nok til tegne dem med, men etter ha prvd meg ut litt, s ser det ikke alt for galt ut.
Det kommer nok flere tegninger om ikke lenge.
Hper dere likte disse!

Minner om at boka ligger ute p bde ISSUU og Wattpad for dem som vil lese.
Her er linker:




Tusen takk for flotte tilbakemeldinger p boken!
Jeg er evig takknemlig og det gjr meg s lykkelig nr dere kommenterer!!
Tusen takk!!
Jeg fler det er det eneste jeg svarer med til alle, men jeg mener det virkelig. Tusen takk!!

Og tusen takk til Elise som tegnet denne flotte tegningen av Ian.
Virkelig et kunstverk.




Jeg blir s inspirert av dette bildet. Bare se p ham, min lille baby.
Du er en gave, Elise.

N skal jeg begynne p kapittel 9, og tegne og ha det gy resten av tiden min p Bjerkely.
M nyte det s lenge det varer!
Hper dere alle har en bra dag videre!

Prekast!


- Karoline

A Deal With a Witch Kapittel 8 + FANART

Hei folkens!

Da var Kapittel 8 av A Deal With a Witch lagt ut og tilgjengelig for dem som vil lese.

Jeg har oppgradert litt, s n kan dere finne boken p to forskjellige sider.

Har nemlig ftt litt klager p at det ikke er like lett for alle lese p ISSUU. Derfor gikk jeg ut p eventyr for finne en annen side jeg kunne publisere p. Resultatet ble Wattpad. Jeg hadde i grunnen aldri hrt om Wattpad fr, men det virker som en ganske grei side.

Man m logge seg p for kunne lese, men det er ikke egentlig noe stress. Det er bare logge seg inn gjennom Facebook, s fr du ubegrenset tilgang til One Direction fanfics, folk som prver seg p smut fics og mange, mange flere flotte lesealternativer (bde norske og internasjonale).

Lyder det ikke fristende?

Jeg hadde blitt i ekstase hvis dere kunne flge meg der, og jeg hadde blitt rimelig fornyd hvis dere kunne vote og kommentere og snt, s jeg kan bli diger p wattpad.

Neida, men kommenter gjerne hva dere synes. Jeg elsker snakke om boken!






Grunnen til at kapittelet kommer s sent i forhold til de andre, er at jeg rett og slett mistet skrivelysten helt i en periode. Jeg vet ikke hva som gikk galt, men plutselig var det bare ikke noe morsomt skrive lenger. Jeg klarte ikke komme p ideer og alt jeg skrev ble ikke riktig etter snn som jeg s det for meg inni hodet.

Dette varte ganske lenge, og heldigvis brukte jeg tiden p tegne oppgaver her p Bjerkely, istedenfor bare sitte der og irritere meg.

Til slutt mtte jeg bare tvinge meg gjennom skrivesperren og utrolig nok s gikk det.

Vel og merke med god hjelp av at jeg ble inspirert av folkene rundt meg, bde i virkeligheten og p nettet. Koselige kommentarer fra dere ga meg lyst til skrive, og utrolig fanart fra vennene mine hjalp ogs godt til!

Det er s herlig g p skole med talentfulle folka alts, herregud.

Litt etter jul fikk jeg nemlig denne fantastiske videoen av en av mine beste venner p Bjerkely, Ingeborg (http://nuffedilla.tumblr.com/)

Rder til se den i HD for tegningenes skyld.

TINGEN MIN HAR EN FUCKINGS VIDEO!
SE P DETTE!!!
Se p folkene mine! hhrrh! Musikken, bildene, alt! Jeg elsker dette her s mye!
Tusen takk igjen, Ingeborg! <3

Og det stopper ikke der heller, vettu.
For jeg klarte utrolig nok f Amanda (https://www.facebook.com/RevoJovles?fref=ts), en annen av mine beste venner p skolen, til lese boken. Hun kom seg gjennom den i en fei og har mast om kapittel 8 i en god stund n. Jeg har hatt det morsomt med diskutere historien min med henne, og hun har matet egoet mitt med endels skryt.
Hun likte A Deal With a Witch s godt at hun satte seg ned og lagde dette mesterverket.
Herregud, jeg har ikke ord.
Denne tegningen er s jvlig kul at jeg knapt klarer se bort ifra den. Det er bakgrunnsbildet mitt, det skulle faen meg vrt p passet mitt hvis jeg fikk bestemme.
Detaljene er helt syke og forstyrrende og alt er bare s FANTASTISK!

Jeg er s glad for at jeg har venner som dette. Jeg kan leve evig p lykken disse tingene gir meg.
Det trenger ikke vre noe digert heller, jeg blir i ekstase av sm sketcher.
Snn som denne Amanda tegnet i gr:
Se s ste Blair og Ian er!!
h, jeg blir s lykkelig av se andre tegne folkene mine! At noen liksom tar seg tid til gjre det.

Jeg hper dere liker Kapittel 8 av A Deal With a Witch, og kommenter gjerne her eller en annen plass og fortell meg hva dere synes eller bare hva dere tenker om historien eller karakterene eller hva som helst :D
Jeg lover at det ikke kommer til ta like lang tid fr Kapittel 9 kommer, haha!
N m jeg tegne til hovedoppgaven min, s dere fr ha en fin kveld videre.
Prekast!




- Karoline

Svnmangel og mislykket kaffe

Kapittel 8 av A Deal With a Witch fortsatt p vei.
Jeg vet at jeg har vrt utrolig treg, nesten latterlig treg med det, men jeg vil ikke legge ut noe jeg ikke er 100% fornyd med. S da tar det litt tid. Beklager s mye!

Som plaster p sret, s tenkte jeg at jeg kunne slenge med en liten "preview" p kapittel 8.

Vi hadde nemlig en workshop like fr jul, der vi fikk i oppgave lage en tosiders tegneserie. Jeg valgte lage en tegneserie fra begynnelsen av Kapittel 8 i boken min, en scene mellom Ian og Anna. Vi skulle gjre sidene ferdig p to dager. (Eller var det tre? Husker ikke helt.)

Det jeg derimot husker, er hvor grusomt dette var, bde psykisk og fysisk. Jeg har svrt sjeldent stresset s mye med noe i hele mitt liv. Jeg satt bokstavelig talt oppe HELE natten for tegne den ferdig.

Det skjer noe med deg nr du ikke sover og bare gjr den samme tingen hele tiden. Og det er ikke noe bra.





Jeg ble slv, jeg ble svimmel og jeg ble irritert. Veldig irritert.

Hver minste lille ting var nok til f meg til bite tennene sammen hardt og nske dd og fordervelse over den uheldige tingen.












Irritasjonen hadde ingen logisk grunn egentlig. Jeg var bare irritert.

Og var det n ting som irriterte meg mer enn noe annet.

S var det den jvla koppen med mislykket kaffe.

Jeg har blitt ganske avhengig av kaffe, skjnner dere. Men jeg er ikke s glad i svart, enkel kaffe. Hvis jeg kan velge, s tar jeg alltid noe oppi den for gjre smaken litt bedre. Melk, krem, sukker, snt.

Og akkurat den dagen, s tenkte jeg at jeg skulle prve ut en ny ting. Nemlig kanel.

Det smaker jo bra nr man kjper kaffe med kanel p byen, s hvorfor ikke?

Dessverre s gikk det som de fleste ting jeg prver ut. Drlig. Men det skal sies at det ikke ndvendigvis hovedsakelig var kanelens feil. Det var mer som om hele universet bestemte seg for fucke med meg.












































Og slik endte det med at denne koppen med djevelskap ble stende p kanten av pulten min gjennom hele natten. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg ikke bare gikk og helte den ut, egentlig. Men akkurat der og da, s var den eneste muligheten jeg s, sitte der og irritere meg over den intense kanellukten i mangfoldige timer.

Svnmangel gjr noe med deg, det forvandler deg tregt om til et motbydelig monster, bde psykisk og fysisk.

Noe av det fleste var g p toalettet, for da mtte jeg se meg selv i speilet.

Jeg mtte st ansikt til ansikt med skapningen jeg hadde blitt.









Rundt klokken 8-9 p morgenen var jeg helt ferdig. Jeg skjnner ikke egentlig hvordan jeg brukte s lang tid p tegneserien. Teorien min er at det har noe med trttheten min gjre. Hadde jeg skulle lagd den p nytt n, s tviler jeg p at jeg hadde brukt s lang tid.

Men hhh det var helt fantastisk endelig vre ferdig. Jeg kdder ikke, det var helt magisk.

Jeg fikk ganske gode tilbakemeldinger p arbeidet mitt, og det gjorde meg veldig stolt og glad. Og med tanke p at tilbakemeldingene ble gitt av to ordentlige serieskapere her i Norge, s fltes det som en enda strre bragd!

Da vi endelig var ferdige med vise frem tegneseriene, s forsvant alle sammen inn p rommene sine for sove ut. Skolen l praktisk talt tom resten av dagen.

Selv falt jeg i koma helt til kvelden.




Selv om det var mye flt med workshoppen, s m jeg innrmme at det var veldig gy ogs. Jeg flte jeg lrte mye, og selv om noen av minnene er veldig utydelige, s var vkennatten en veldig rar og morsom opplevelse som jeg er glad for at jeg opplevde.

Men shit, n bare babler jeg!

Jeg lovet dere en preview p Kapittel 8, og her er den!




Jeg hper den lille tegneserien falt i smak og pirret nysgjerrigheten deres.

Jeg skal prve f ferdig Kapittel 8 s fort som mulig, og jeg gleder meg til legge det ut s dere kan lese!

For noen mneder siden, s fikk jeg en melding p Facebook siden min. Til min overraskelse, s var det fra en herlig jente som heter Matilda, som sa at hun hadde tegnet Ian. Jeg blir alltid like mlls og lykkelig nr jeg ser slikt.

Det er bare noe s fantastisk herlig med tenke p at noen faktisk har tatt seg tid til tegne karakterene mine. Jeg fler meg som en stolt mor som fr se bilder av barna mine.

Jeg synes alltid det er s morsomt se hvordan folk ser for seg dem, for alle har liksom en egen tolkning av tekstene mine, og jeg elsker det.

h, bare se p dette her!



Bloggen hennes: (http://slaughterhouse.blogg.no/1423009198_fort_skal_det_g.html)

SE P HAM! SE P IAN! SE S BRA HAN SER UT!

Jeg er s glad! Fanart er noe av det gyeste jeg kan f! Tusen takk, Matilda!

N m jeg skrive videre p boken, heldigvis har jeg s mange fine tegninger til holde motivasjonen oppe.

Fortell meg gjerne hva dere syntes om tegneserien min, eller bare om innlegget generelt. Jeg elsker lese kommentarene deres! Det er halve moroa med legge ut et innlegg for meg, haha.

H, FORRESTEN!

N endelig, etter s mange r, s har jeg endelig ftt med Instagram.

Brukernavnet er ganske uoriginalt: Kollerline




Jeg har ikke lagt ut s masse, og jeg har bare snn 48 flgere, men hvis noen av dere er interessert, s er det bare flge meg!

Jeg legger av og til ut litt tegninger og ellers bare tilfeldige ting, har ikke ftt helt dreisen p det enda.

Men bare flge meg, s ser vi hvordan det gr!

Hper dere har en flott dag videre!

Prekast!




- Karoline

#Kollerline #humor #tegning #tegne #drawing #tegneblogg #komedie #bokskriving #forfatter #writing

Karoline p Oslo S

Hei folkens!

S ja, vi begynte pskeferien forrige tirsdag.

Grunnen til at den begynte s sent for meg, var fordi jeg dro til England med Folkehyskolen jeg gr p. Vi dro til Newcastle, blant annet for vre med p Comic-Con. Det var utrolig morsomt og jeg hadde det kjempegy med de herlige folkene fra Bjerkely Folkehyskole.

Comic-Con var en rar og magisk opplevelse.

Jeg har aldri vrt p et Con fr, det nrmeste m vre Raptus-Festivalen i Bergen, men Comic-Con i Newcastle var noe helt annet!

Man kunne praktisk talt kjenne nerdeenergien i luften der inne.



Vi gikk rundt og kikket p de forskjellige bodene og ikke minst alle de flotte folkene som hadde kledd seg ut. Det var veldig mange gode Cosplayere der og det var s morsomt g bortover og kjenne igjen karakterer fra forskjellige show. Det var nesten som mte p karakteren i virkeligheten, haha!

Jeg gikk sammen med de tre beste vennene mine fra skolen, Amanda, Ingeborg og Elise.



Utenom vre p Comic-Con, s gjorde vi ogs mange andre flotte ting.

Newcastle har jo s mye by p, som den flotte byen den er.

Vi fikk blant annet....

- Spist lokale delikatesser.





- Shoppet i Newcastles flotte handlegater.

- Blitt oppdatert p vrens nye moter.



- Sett lokal, tankevekkende kunst av byens ungdom



Virkelig dypt, m jeg si.

- Og opplevd sofistikert teater.

Nei, men snn helt serist, Shrek-musikalen m vre noe av det mest magiske jeg har sett. Anbefaler sterkt.

Jeg flte vi fikk utnyttet turen til det fulleste, og jeg fikk kjpt en hel haug med nerdestuff for tilfredsstille min indre nerd.

Matmomsen ogs.

For er det noe jeg kan gi England ros for, s er det matbutikkene deres, eller da srlig, emballasjen og designet p maten deres.

Det m vre noe av det fineste jeg har sett. Alt s godt og fint ut. Jeg tror ikke jeg fant et eneste stygt design. Jeg kjpte nesten maten mer for innpakningen enn selve maten. Ikke det at maten ikke smakte godt, s klart. Den var super. Bra jobba England.

Jeg har faktisk en litt morsom historie fra den frste matbutikken vi beskte.

Jeg sto nemlig i k ved kassaapparatet. Jeg skulle kjpe mini-marshmallows og sto bak en eldre dame, kanskje 70-80 r gammel, en snn klassisk, koselig gammel bestemor-type. Hun hadde diverse matvarer og det hadde resten av folkene foran oss ogs. Jeg kunne se at det kom til ta en stund fr det var min tur.

Det var da, helt plutselig og ut av det bl, at denne gamle damen snudde seg og smilte til meg.















Dette lille mtet, var noe av det koseligste jeg opplevde p hele turen. Jeg hper jeg er s koselig nr jeg er p hennes alder.

Vi reiste hjem fra England p Mandag, og reiste store deler av dagen. Pluss at vi hadde skiftet til sommertid, og pluss at vi mtte stille klokken nr vi kom tl Norge, s kom vi frem rundt midnatt.

Jeg hadde billett til toget til Marnardal som gikk kvart over 4 p morgenen. Dessverre s gikk det ingen tog senere enn rundt 1 p natten, s jeg mtte vente p Oslo S. Det fristet ikke s mye vre p Oslo S p natten, s jeg prvde finne et annet alternativ.

Moren min ringte meg og sa at toget skulle ha kommet allerede, og dermed skulle st klart p Spor 5. Jeg kunne dermed g inn i toget og bare vente der til klokken 4. Det virket greit og jeg tok derfor flytoget til Oslo S rundt klokken halv 1.

Jeg kom frem p Oslo S og gikk til Spor 5.

Dette var min frste feil.

Det var nemlig da det hele begynte.

Jeg kom ut p Sporet og satte meg ned. Toget var ikke kommet enda, noe jeg ikke egentlig tenkte noe over. Det kom vel til komme snart.

Det gikk et par sekunder fr jeg merket at noe ikke var som det skulle.

Men etter hvert demret det for meg.

Jeg ble litt skeptisk og tenkte jeg kunne stikke inn litt. Det var jo kaldt ute og jeg var ikke s godt kledd.

Jeg gikk mot drene og det var da det fatale skjedde.

Drene pnet seg ikke.

Jeg satte meg ned igjen og det gikk opp for meg at jeg rett og slett bare mtte vente p toget.

Jeg var ikke spesielt stresset egentlig, og slo meg til ro med min nye tilvrelse.





Dessverre, s ble kulden bare verre og verre.

Jeg satt mye stille og det hjalp ikke. Det ble etterhvert s ille at jeg mtte ty til bagasjen.

Jeg pakket meg inn i ty og brukte hndkler til sitte p.

Mat hadde jeg, men det var ikke sulten som var ille. Det var kulden og kjedsomheten av sitte der helt alene i natten.

Det viste seg vre mer enn 2 timer...



Ettersom tiden gikk, s ble ting verre og verre.

Jeg skal ikke pynte p det, det var grusomt. Jeg frs konstant og kjedet vettet av meg. Minuttene gikk s sakte at jeg trodde jeg skulle bli gal.

Jeg skal ogs innrmme at jeg var litt redd. Hver gang jeg hrte en lyd, s ble jeg skvetten.

Men jeg kunne ikke gjre annet enn sitte der. Mamma ringte og spurte om en vekter kunne komme og lse opp s jeg i hvert fall kunne komme inn p Oslo S, men jeg ble sittende og vente og ingen kom.

Klokken var over 3 da jeg av ren desperasjon gikk for prve drene igjen. Jeg vet ikke hva jeg hpet p, men jeg gikk bort og trdde foran dren.

Jeg har aldri blitt s lettet i hele mitt liv!

Det var fantastisk. Det var som komme til en annen verden. Jeg lagde meg en liten sitteplass p gulvet innenfor drene og prvde f igjen varmen. Jeg var bare s glad for endelig vre inne og borte fra kulden.

Det viste seg senere at vekteren hadde lst opp drene, men han hadde aldri kommet ned for si ifra. Jeg vet ikke nr han gjorde dette, s jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der nr jeg egentlig kunne ha gtt inn i varmen.

Men akkurat der og da, s tenkte jeg ikke p noe annet enn hvor lettet jeg var.

Jeg ventet helt til klokken nrmet seg 4, og ble stende og snakke litt med de andre passasjerene som dukket opp etter hvert som det ble morgen.

Da jeg endelig s toget komme inn p perrongen, s tok jeg kofferten og sekken min og lp til den riktige vognen.

Jeg sov nesten hele togturen, og vknet bare av og til for spise og g p do.

Jeg husker ikke mye fra den togturen, men jeg husker hvor deilig det var g av det toget og endelig se mamma og bli kjrt hjem.

Herregud, jeg stupte i seng s fort jeg kom inn dren.



Man kan se utmattelsen i ynene mine. Det er ynene til en sliten Karoline.

Det er s gy se p snap bildene mine, for jeg har det samme uttrykket i alle selfiene, haha. Kamerafjeset mitt.

Vel, det var alts historien om hvordan jeg ble mtte overleve p Oslo S en hel natt.

Jeg hper det var underholdende lese og se!

Tusen takk for at dere fortsatt flger med meg, det betyr mye!

Fortell meg gjerne hva dere synes, og hvis dere har noen egne historier, s har jeg sykt lyst til hre dem!

Ha en fin dag (natt) videre!

Prekast!

- Karoline

#Kollerline #tegne #tegning #humor #tegneblogg

Historier fra barndommen #1 Sommeren jeg fikk hull i hodet

Hei folkens!

En av tingene jeg er ekstremt takknemlig for i livet mitt, er at jeg har en relativt god hukommelse nr det gjelder barndommen min.

Jeg husker ganske mange momenter, da helst de litt mer spesielle tingene som skjedde med meg som liten. Det fles helt rart tenke p dem, for... jeg vet ikke - jeg husker jo at dette har skjedd med meg, men samtidig s klarer jeg ikke helt forst at faktisk var MEG det skjedde med.

Skjnner dere?

Nr man tenker tilbake til barndommen, s fles det som om man tenker p noe som har skjedd med noen andre, ikke deg liksom. Den lille ungen som gjorde de tingene, var liksom ikke deg, det fles bare ikke slik. Det er litt vanskelig forklare.

Det er som se babyfilmer av deg selv.


































Herregud, jeg kommer aldri til komme over hvor merkelig det konseptet er!

Alle, absolutt ALLE mennesker p jorden har vrt inni livmoren til moren sin. Vi har vrt INNI kroppen til et annet menneske! HELE OSS HAR VRT INNI DER!

WHAT THE FUCK?!

Det er rart. Det er s forferdelig rart.
Men s er det jo helt naturlig. Livet er s sykt merkelig. Hjernen min klarer ikke prosessere dette...

Og tanken om at jeg en gang skal vre i den situasjonen selv... Herlighet, det skulle ikke forundre meg om jeg kommer til f et mentalt sammenbrudd nr og hvis jeg en gang i fremtiden blir gravid.







Dette viser vel hvor lite klar jeg er til bli mor.

En dag kanskje. Kanskje.

Uansett, tilbake til innlegget.

Jeg husker alts ganske mange episoder av barndommen min, og derfor tenkte jeg at jeg skulle dele noen av dem med dere - for de er rett og slett bare s fantastisk morsomme.

Og hvordan starte denne trden av historier bedre enn fortelle dere om en av mine personlige favoritter?

Nemlig sommeren jeg fikk hull i hodet.

Gjennom hele oppveksten min (og fremdeles) s har familien min alltid reist opp til Vestlandet i sommerferien. Reisemlet er pappas hjembygd, en liten vestlandsperle med navn lfoten. Der har vi bodd i "sommerhuset vrt" i 3-4 uker hver sommer og av og til i hstferiene. Det har ikke alltid bare vrt et sommerhus, for Besta (farmoren min) bodde i huset fr og vi tilbrakte dermed sommerene med henne. Det var en herlig tid.

Jeg tror faktisk at barnerene i lfoten har vrt noen av mine beste minner opp gjennom oppveksten. Jeg kunne gtt mer inn i detalj og sikkert skrevet tte innlegg om hvor mye jeg elsker den bygda. Nr jeg dr, s har jeg en forestilling om at himmelen kommer til se ut som en sommerdag i lfoten.

Hendelsen vi skal fokusere p, skjedde en flott sommerdag da jeg var rundt fire-fem r gammel.

I lfoten lekte vi for det meste ute.

Vi lp rundt, hoppet, spratt, rullet og klatret. Eiendommen vr er ganske stor, s vi hadde rikelig med plass. Siden jeg er fdt inn i en familie som allerede hadde 3 barn, s hadde jeg alltid hatt noen leke med.

Akkurat denne sommerdagen var det storebroren min, Morten, og jeg som var ute og lekte.

Morten var rundt 10 p den tiden og for ha det klart, s var han en typisk storebror. Han slo, han lurte meg, han plaget, han lp fra meg og han prvde s godt han kunne sjefe over meg (noe som ikke alltid var like lett med tanke p at jeg var en sta liten jente).

Men som det lille barnet jeg var, s ville jeg jo g sammen med ham, selv om jeg ble hengende etter.




Nr jeg tenker over det, s har jeg egentlig alltid vrt slik med alle ssknene mine.

Vel... bortsett fra med Stian i begynnelsen.






Og dette var ikke engang "trassalderen" min... Jeg var bare en temperamentsfull, liten unge. Jeg misunner ham ikke for ha vrt storebroren min, for si det snn.

Jaja, han prvde i alle fall. Og husker jeg rett, s forbedret det seg etter hvert. Jeg driver i hvert fall ikke lper skrikende fra han n, s noe m jo ha skjedd i mellomtiden.

Denne sommerdagen drev meg og Morten og lekte rett utenfor huset vrt. Huset ligger inni en bakke, slik at baksiden av huset gr delvis inn i jorden. Vi har en steintrapp som gr ned fra inngangsdren og... vet du hva, jeg tror jeg bare tegner det for vise.

Noe alla dette her alts. Dere skjnner greia. Handlingen i denne historien, utspiller seg p den koselig, lille muren p hyresiden av huset.

Mens vi lekte et eller annet, s satte Morten seg p denne murkanten.

Han hadde ftt en id.




S klart ville jeg sitte p skuldrene. Hvilken unge vil vel ikke sitte p skuldrene til storesskenet sitt? Jeg fikk endelig en mulighet, og jeg tok den!

Jeg klatret opp p muren og stilte meg bak ham. Alt jeg trengte var slenge benene over skuldrene hans og sette meg.

Rett og slett en enkel og rett-fram handling. Man skulle ikke tro at noe kunne g galt.

Vel, s feil kan man ta... La meg demonstrere hva som skjedde:







Jeg falt rett ned i asfalten med hodet frst.

Jeg har ikke peiling p hvordan det m ha sett ut, men jeg er ganske sikker p at det m ha kunnet sammenlignes med se en person stupe.

Stupe rett ned i (bokstavelig talt)steinhard asfalt.

Jeg husker ikke selve yeblikket jeg traff bakken, men jeg husker sekundene etterp, da jeg l i en liten blodpl og mamma kom lpende ut dren og oppdaget oss.




Jeg vet ikke hva som m ha vrt verst for henne, hre et ddsskrik komme utenfra der hun visste at barna hennes lekte, eller pne dren og se den yngste datteren hennes ligge i sitt eget blod nede p asfalten.

Hun spurte s klart hva som hadde skjedd.

Og hva tror dere min kjre storebror, Morten, svarte?







Den lille dritten.

Jeg kom fra det hele med et stort, rundt sr i pannen, men heldigvis uten strre skader. S alt i alt gikk det jo relativt bra.

Men p grunn avat jeg hadde pannelugg, og for at den ikke skulle g inn i sret, fant mamma ut at det var best om jeg brukte et hrstrikk for holde hret unna.

Dermed ble jeg seende slik ut resten av sommerferien:




Et vakkert syn for si det mildt.

Jeg har faktisk minner om at vi dro til byen den ene dagen, og det var en ungen som begynte grte da han s meg. Jeg er ganske stolt av en slik prestasjon for vre rlig.

Og bare i tilfelle noen av dere ikke tror meg, og mener jeg finner p hele dette innlegget.

Her har dere fotobevis:



Jeg hadde en greie for g toppls i mine yngre dager. Men det er en annen historie.

Selv om jeg som sagt, unslapp uten varige skader, s har bitterheten fulgt meg resten av livet mitt.

Selv den dag i dag, s pstr nemlig Morten at jeghoppetover ham og stupte rett i asfalten. At det var min feil alt sammen.

Vel, vet du hva, storebror? Jeg vet sannheten, og n gjr leserne mine det ogs.

Glad i deg, Morten <3

Jeg tenker at dette skal bli en greie her p bloggen framover, s for at overskriftene ikke skal bli s voldsomt lange, s forkorter jeg herved "Historier fra barndommen" til "HFB"

Og ja, jeg vet at det sikkert er et akronym for en hel haug med rare ting - men fra n av betyr det p denne bloggen "Historier fra barndommen".

Si gjerne ifra om dette er noe som dere synes er morsomt lese her p bloggen. Er dette en god id og vil dere ha flere historier som dette?
Jeg har en hel haug med andre rare hendelser som jeg tror dere vil finne underholdende, s hper dere er spente!

- Fortell meg gjerne om noen rare historier fra din barndom!!

Ha en flott dag videre!

Prekast




- Karoline

#Kollerline #Tegning #tegne #humor #tegneblogg #barndom

Kollerline er p Aftenposten!

Hei folkens!

Seh... heh, lenge siden sist?

Jeg tror dette m vre rekorden for hvor lenge jeg har vrt borte fra bloggen. Det er bde fryktelig skammelig og litt imponerende.

Det var aldri planen at det skulle bli slik, at jeg skulle neglisjere bloggen s voldsomt som jeg har de siste mnedene. Med tanke p alt som har skjedd det siste halvret, s burde jo bloggen flyte over av innlegg om ting og tang.

Det er nesten det som er problemet...

Det har skjedd for mye.

Dette gjr at nr jeg setter meg ned og tenker "N skal det blogges!", s blir jeg oversvmt av ideer og ender opp med bli overveldet.















Jeg har rett og slett hatt for mange ideer til at jeg har klart begynne p noe som helst.

Det skulle ikke forundre meg om det hadde fortsatt slik, men heldigvis s skjedde det noe som dro meg ut av bloggblokken min.

For omtrent en uke siden, s logget jeg nemlig inn p Facebook og s a jeg hadde ftt en melding p blogg-siden min. Det viste seg vre fra ungdomsredaksjonen i Aftenposten, og de spurte om jeg kunne tenke meg skrive et innlegg i anledning Si ;Ds tirsjubileum.

S klart, s sa jeg JA!

Dette ledet opp til flere dager der jeg stresset for komme p noe skrive om, og enda flere dager der jeg skrev og tegnet for harde livet.

Det ble nesten for mye. Jeg tuller ikke, jeg drakk s mye kaffe at jeg knapt kjente kroppen min den siste dagen og natten med tegning.




Men jeg ble endelig ferdig og sendte innlegget inn til de ekstremt tlmodige avisfolkene.
Det var som om en tung br ble lftet fra skuldrene mine og kastet som et kulestt over halve landet.

Det var kort sagt, utrolig deilig endelig vre ferdig.

Jeg tror den eneste flelsen som var bedre, var da jeg fikk melding om at innlegget var lagt ut i dag.

Herregud, det var som f et adrenalinsjokk.






Det var helt uvirkelig f lese det, se tegningene mine p en nettside som Aftenposten, med mitt navn p innlegget.

Herregud, jeg mener, det er snt jeg knapt kunne drmt om for et par r siden.

Fortids Karoline er nok stolt av meg n!


Jeg kommer nok til leve p denne lykkerusen i en god stund.

DERE KAN LESE INNLEGGET HER:




Jeg hper dere liker innlegget (see what I did there? heh heh) og dere m gjerne si hva dere synes i kommentarfeltet, enten p Aftenposten eller her p bloggen.

Fler jeg endelig har ftt inspirasjon til blogge n!

Yes! Dette blir en flott r! Jeg fler det p meg.

Prekast!



- Karoline

#Kollerline #Tegning #Tegneblogg #Aftenposten #Komedie #Humor

Another Chance - Tosiders tegneserieoppgave



Denne ideen kom til meg for en god stund siden, og siden vi i forrige uke fikk i oppgave tegne en tosiders tegneserie som kunne fortsettes, s bestemte jeg meg for tegne den.

Selve handlingen begynner med at hovedpersonen i historien (jeg er enda ikke sikker p navn), tar livet sitt.Hun lukker ynene og skyter seg selv, og nr hun pner ynene igjen, befinner hun seg i en merkelig ukjent verden.

Hun blir sjokkert, redd, men ogs skuffet og irritert over at hun ikke "dde" slik hun hadde sett for seg. Hun ser p det som urettferdig at hun havnet p dette stedet, og vil vite hva som har skjedd med henne og hvor hun er.

Ideen videre er at hun skal mte p andre mennesker som har havnet her etter sin dd. Ingen forstr hva det er som skjer, og de drar ut p en reise for finne svar.

Annibull


Hei folkens!
Jeg husker ikke om jeg har sagt det, men jeg har begynt p folkehyskole n.
Bjerkely Folkehyskole for vre presis.

Det er veldig morsomt, og jeg har hatt det gy hver eneste bidige dag siden jeg kom hit. Det er skikkelig rart faktisk g p en skole der man skal gjre det man liker. Rart og selvflgelig utrolig befriende.

Jeg gr p Tegneserie 1, og s langt har vi ikke hatt s veldig mange oppgaver.
Jeg tenkte likevel dele en av oppgavene mine med dere.

Oppgaven gikk ut p oppsummere favoritt tv-serien, filmen eller boken din i tre ruter.
Jeg valgte Hannibal

og dette ble resultatet:


S hva synes dere?
Traff jeg spikeren p hodet her?

Selv synes jeg at jeg kapret Hannibal helt perfekt.
Det var akkurat dette jeg fikk ut av serien mens jeg s den.


N skal jeg spise middag, og s blir det masse, masse mer tegning :D
Whoop whoop.

A Deal With a Witch - Kapittel 6 & 7

Hei folkens!

Da var endelig kapittel 6 av historien min ferdig.

Det ble lengre enn det jeg frst hadde trodd. Mye, mye lengre... Mye. Veldig mye. Herlighet.

S derfor, istedenfor legge ut et monster av et kapittel, s bestemte jeg meg for at det lureste ville vre dele det opp. Burde kanskje ha delt det ut over tre kapitler, men flte det ville fucke opp dynamikken ganske hardt. S ja, det ble to.

Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har lest gjennom, sjekket for skrivefeil og redigert momenter jeg ikke var 100% fornyd med - men n fler jeg at det endelig er klart for bli vist fram.

Men fr jeg kommer til delen der hvor jeg legger ut linken til kapittelet, s m jeg rett og slett bare gi en stor takk tilhttp://polionster.blogg.nosom tipset meg om tegneprogrammet Firealpaca.





Firealpaca er et gratis tegneprogram som du enkelt kan laste ned p hovedsiden deres: (>>http://firealpaca.com/en<<)
Personlig synes jeg at det fungerer helt flott og strekene blir myke og ordentlige.

Det minner litt om PaintTool Sai, i hvert fall nr det kommer til strekene, (Jeg kan ikke si for mye, for jeg hadde i grunnen bare Sai i en prvemned for teste det ut).

Jeg kan helt klart anbefale Firealpaca for alle som ikke vil bruke penger p kjpe seg programmer, eller ikke helt skjnner hvordan man laster ned ulovlig - som meg.

Tusen takk, Victor Johannes, du har reddet livet mitt. Endelig kan jeg tegne igjen!





Jeg er ikke helt sikker p hvordan du ser ut - s dette ble resultatet.

h, det er s fantastisk kunne tegne igjen, herlighet.

Men dette innlegget er ikke et tegneinnlegg (de kommer om litt), dette innlegget handler om
Kapittel 6 & 7 av A Deal With a Witch.

Det var ganske mye som skulle skje i disse kapittelene, og de ble dermed noks lange. Jeg tviler p at fremtidige kapitler kommer til bli s voldsomt lange, men kjenner jeg meg selv godt nok, s klarer jeg nok gjre det likevel.
Men jaja, langt er jo godt ikke sant? Heh.

Men n har jeg bablet for mye her.
S ja, uten noen nrmere introduksjon - her er Kapitel 6 & 7 av A Deal With a Witch.

Hper de faller i smak!





Det er s herlig endelig begynne skrive p "hovedhistorien".
Det er n ting begynner skje p ordentlig her - shit's going down og jeg elsker det!

Fr hpe dere ogs gjr det.
Jeg er veldig fornyd selv, men som alltid s tar jeg imot alt av konstruktiv kritikk - fortell meg gjerne hva dere som leser, synes :D

Bare si ifra om eventuelle skrivefeil ogs.



OG!
Jeg m jo ha med dette ogs!
Jeg burde egentlig ha gjort dette for lenge siden, men jeg flte det mtte komme i et innlegg angende boken.

Dere skjnner, Victor Johannes er, (i tillegg til vre til stor hjelp med tegneprogrammer), ogs utrolig flink til tegne.


S for noen uker siden (okei, mange uker siden n) s fikk jeg plutselig en melding der han sa at han hadde tegnet Ian fra boken min, og du kan tro jeg ble gira!

Jeg gikk straks inn p bloggen hans og fikk nesten hjerteinfarkt da jeg s dette her:


HERREGUD SE P DETTE

Jeg har ikke ord engang, denne tegningen er s perfekt! Se p Ian! SE P HAM!!!

Jeg vil ha en hel tegnefilmserie med alle karakterene mine i denne stilen, den er s bra, herrejesus.

tUSEN TAKK Victor Johannes!

Herregud jeg gliser hver gang jeg ser p den tegningen.

Jeg kan ikke noe for det, jeg blir bare s jvli glad nr folk tegner til meg! Det er s kult!

Og jeg kan forsikre dere om at karakterene mine er like glade i tegningene som jeg.












































Det er ikke alltid lett holde orden p disse to, men jeg prver s godt jeg kan.

Av og til fles det skrive bok som vre mor for et helt univers.
Jeg har s utrolig mange barn, og jeg er like glad i alle sammen.

Jeg er en Supermamma. (som gjr at forferdelige ting skjer med ungene mine... hm.. kanskje jeg burde revurdere den tittelen...)

Nei, men n skal jeg fortsette p Svar p Sprretimen del 2.

Det er s fantastisk kunne tegne igjen!
Jeg m bare f ut alt jeg har holdt inne de siste ukene.

Jepp.

Jeg kan ikke forklare denne her. Sorry. (P en eller annen mte s er jeg merkelig stolt over dette bildet. Det er noe med fargene.)

Dette er grunnen til hvorfor jeg aldri m g lenge uten kunne tegne.

Hper de nye kapitlene faller i smak!

Prekast!



- Karoline

#tegning #tegne #tegneblogg #Kollerline #skriving #forfatter #bokprosjekt #Hashthug

Karoline forsker male

Hei folkens.
S ja, i forrige innlegg nevnte jeg at jeg fikk et malesett fra morfaren min og derfor tenkte at jeg skulle prve meg p male.
Jeg var skikkelig gira og planla et ikke alt for vanskelig prosjekt. Det er jo tross alt frste gang p mangfoldige r at jeg prver meg p male noe.
I fortiden har jeg misslikt male siden det er s vanskelig rette opp i det hvis du gjr noe feil. Du fr liksom bare n sjanse og for ei jente som tilber ctrl+shift+z (aka angreknappen), s kan du tenke deg hvor skeptisk jeg er til bare f n sjanse p noe.
Men jeg satte alts i gang med dette lille maleprosjektet mitt i forrige uke.
Det begynte med legge frem alle sakene. Jeg dro til byen og kjpte litt ekstra utstyr, som pensler og litt ekstra farger + malepapir til senere malerier.
Jeg lagde meg en liten plass p middagsbordet (ikke alle var for begeistret over det, men jaja, en kunstner m jo ha en arbeidsplass)


Jeg skisset gutten med blyant.
Flte det var tryggest siden jeg ikke er s ekstremt flink til male eller tegne folk.
Hehe han fikk skikkelig tydelige ryggmuskler egentlig, men jaja fint det.
Rumpe <3
Etter det begynte jeg p bakgrunnen.
Jeg hadde egentlig tenkt bare ha veldig lys gr/nesten hvit bakgrunn ogs med sterke farger overalt litt tilfeldig.
Men da jeg prvde lage den gr bakgrunnen ble fargen for mrk og det s rart ut, s jeg fant ut at jeg heller lagde mrk bakgrunn som ble lysere inn mot midten.
Dette tok en evighet siden jeg suger.


Det ble ikke helt som jeg hadde tenk meg, men jeg bare beilet p og det ble noks greit.
Etterp mtte jeg male gutten. Jeg hadde ikke tenkt ha ham fargelagt eller med srlig detaljer, s jeg tok bare og brukte en bitteliten pensel til forsterke de allerede tegnede blyantstrekene med sort maling.
Det gikk overraskende lett.
Jeg ler av den rumpa.
Hva er det for noe engang??
Huff, jeg m lre meg menneskelig anatomi snart.
Fr prve lre meg det p folkehyskolen.
N var det tid for hovedpoenget i maleriet.
Vingene.
Planen var lage store, fargerike vinger som liksom ble helt BANG i bildet.
Jeg skte rundt p nettet og prvde finne ut hvordan man tegner vinger, og ikke minst hvor de ville vre plassert p en menneskerygg. Jeg tegnet en del forskjellige modeller, men fant omsider en som jeg syntes fungerte best.
Jeg var litt usikker p om jeg kom til klare male vingene for hnd, s dermed kom jeg fram til at det lureste og mest lettvinte ville vre lage former jeg kunne legge over bildet og liksom bare farge over. Nr jeg fjernet formene ville det vre igjen et vingeavtrykk og jeg kunne dermed gjenta dette helt til vingene var fargerike og flotte.
Genialt ikke sant?
Det samme syntes jeg.
Jeg brukte papirvingene jeg klippet ut av arket til bestemme plasseringen.
Og s satte jeg i gang med den "geniale" ideen min.



JEG HAR ALDRI VRT S SINT I HELE MITT LIV
Jeg kdder ikke, jeg kunne ha drept noen. Eller i hvert fall sltt dem veldig hardt.
RRRHH det der m ha vrt det mest frustrerende yeblikket jeg har hatt. Jeg husker bare at jeg dro av papiret og forventet denne flotte vingen ogs fr det denne hemma trekant shiten! Hvorfor? Hvorfor straffer Gud meg? Jeg har da vrt grei!
Jeg satt i flere minutter og bare stirret p maleriet.
Ideen om gjre det samme med den andre vingen fantes ikke lenger, s jeg tok tafatt opp den ene penselen og begynte male den p isteden.
Det kunne jo ikke bli verre enn den frste.

Det faktum at det var s jvlig lett male vingen, hjalp ikke spesielt mye p humret...
Jeg er en idiot.
Det fristet bare kaste maleriet i sppla etter det.
Jeg mener, se p det - det ser jo helt flt ut.
Men jeg hadde jo brukt en god del timer p komme meg s langt, og jeg kunne ikke gi meg fr jeg i hvert fall hadde prvd fikse det.
Jeg fant ut at jeg skulle prve male over den delagte vingen og s prve fikse den manuelt. For gjre dette, trengte jeg hvitmaling, s vi kjpte en flaske p hobbybutikken.
Denne malingen var ikke den samme som jeg opprinnelig hadde brukt, men jeg tenkte ikke at det hadde s mye si.
Jeg tok feil.
Etter dette ga jeg egentlig bare litt opp.
Jeg rekker ikke fortsette p det siden jeg flytter p lrdag... Jeg skal p folkehyskole, s mamma og pappa kjrer meg bort til Hedmark.
Jaja, jeg fr vel ta det til jul. Merker jeg er grulig irritert i hvert fall... Planen var lage et litt stilig maleri, men neida... her har vi en naken fyr med en noks grei vinge og en gr flekk med en bl jvel av en vinge p seg. Herregud rh.
Jeg har ikke gitt opp male da.
Det er veldig morsomt, selv om det er forferdelig vanskelig, s jeg kommer helt klart til fortsette.
Mens jeg ventet p at malingen skulle trke mens jeg malte vingegutten, malte jeg blant annet dette:

Fler dette er et snt standard maleri som man lager i niendeklasse kunst & hndverk .
Har jeg egentlig fortalt at jeg skal p folkehyskole? Jeg er litt i tvil.
Vel, ja, jeg skal alts det. Skolen heter Bjerkely Folkehyskole og ligger i Hedmark. Har egentlig ikke peiling p hvor det er, bare at det er mellom Oslo og Lillehammer.
Det er en kreativ skole og jeg skal g p linja Tegneserie 1.
Tenkte det kunne vre greit g p en skole der jeg kunne gjre noe jeg hadde lyst til (i hvert fall etter ha gtt p en linje jeg misslikte i tre r). Vi begynner skolen p sndag eller mandag og jeg merker at jeg grugleder meg. Det blir litt rart flytte hjemmefra, og ikke minst plutselig bo p et internat sammen med en haug fremmede folk.
Jeg har ftt alenerom, s det er jeg takknemlig for. Det blir deilig kunne trekke seg tilbake og ikke ha folk ta hensyn til 24/7. Pluss at jeg fr mitt eget bad. Yes!
Vel, uansett, n fikk dere se hvordan maleprosjektet mitt gikk, haha.
Ikke helt vellykket akkurat, men vi fr se om jeg klarer fikse det senere.
Kan ikke gi opp troen helt.
N m jeg pakke videre. Har s mye ta med meg p skolen, herlighet.

En sommer i snapchat

Hei folkens.

Det har ikke blitt s mange innlegg denne sommeren, mest fordi jeg er en lat fis, jeg skal ikke lyve.

Det har ikke blitt s mye tegning heller, ogs fordi jeg er lat (jeg har et tegneprogram n i hvert fall s det problemet er lst!)

Siden jeg ikke har blogget og ftt fortalt dere om hva jeg har gjort i sommer, og oppdatert dere slik jeg hadde lyst til, s tenkte jeg at jeg kunne gjre det nest beste.

Alts vise dere sommerferien min i et annet media, aka Snapchat.

Jeg er i overkant stolt av snapchatten min. Jeg elsker sende bilder og historier til folk, s dermed har jeg brukt sommeren til formidle mange av mine sm eventyr.



Frst hadde vi jo Tyrkia.

Det ble ikke s mange snapper derfra, p grunn av drlig tilgang til Internet.

Men jeg fikk tatt et par, og for vre rlig s m jeg innrmme at de virkelig kaprer hele turen.







Etter Tyrkia, dro vi til lfoten.

lfoten er forvrig en herlig, liten vestlandsbygd som meg og familien min reiser til hver sommer. Det er i grunnen ikke noen ordentlig sommer uten at vi drar opp dit. Mange av tingene vi gjr der, er nesten som tradisjoner.

Jeg har for eksempel vrt p fjelltur opp til Krnyken.




Jeg er ikke s ekstremt entusiastisk nr det gjelder fjellturer.

En fjelltur med meg, foregr for det meste med 93% negativ innstilling og 7% godt humr og nyting av utsikt.

Jeg er ikke s gy g p tur med, men s fort vi kommer opp p toppen, s er jeg fornyd. Jeg er en fornyelse p nedturene (med mindre det er veldig bratt og jeg er i overkant sliten i beina...)



Jeg har skrevet p boken min







(Jeg har begynt med briller forresten. Husker ikke om jeg har sagt det fr.)

Jeg er nesten ferdig med kapittel 6 n, og rh skal det bli deilig legge det ut!

Jeg liker virkelig hvor ting gr n - dette blir bra.



Vi var ved Briksdalsbreen









Da vi kom hjem fra lfoten, s ble jeg gjenforent med Darwin og Galileo.
Det var varmt her i Mandal, og da mener jeg VARMT, jesus christ jeg orket knapt g utenfor.

Kaninene l utstrakte og selv om de hadde skygge og vann, s fikk jeg vondt av dem.
Dermed kom jeg p en smart liten id.



Poor babies.

Mobilen min bestemte seg for vre en liten drittunge og sluttet virke bare et par dager etter dette. Det ble alts ingen flere snap fra sommeren.

Jeg mtte dermed bruke den gamle, jalla rde mobilen min med "litt" touch.
Jeg bestilte meg for frste gang en ny mobil og etter det ble det bare vente. Vanligvis har jeg bare pleid f en mobil av et av ssknene mine nr de ikke har villet ha dem lenger. Jeg er ikke s voldsomt kresen, s til og med nr jeg skulle bestille en mobil n, s tok jeg bare den frste, billigste og beste mobilen jeg fant p nettsiden.

Og gjett hva jeg hentet p posten i dag?

Denne babyen!

My god look at this hot ass

S n kan jeg endelig begynne snappe igjen. Halleluja!

Noe som passer utmerket med tanke p at jeg plutselig har ftt en interesse for maling.
Jeg arvet et ubrukt malesett fra morfaren min, og bestemte meg for at, vet du hva - jeg skal sren meg male noe!

S n har jeg kjpt meg noen pensler og begynt p en liten sak.

Det er ikke mye enda, men jeg har en flelse av at det kan bli ganske kult.




hehe butt

Men serist, jeg gleder meg til fortsette p dette her.

Det var gy blogge igjen, og n skal jeg fortsette p maleriet og ikke minst resten av kapittel 6 av A Deal With a Witch.

Skal ogs fortsette p Del 2 av Sprretimen.

Hper dere har hatt en flott sommer dere og!
Fortell meg gjerne om den :D

Ha en fin dag videre!




- Karoline

S ja... der forsvant photoshop

Hei folkens.

N er det en uke siden jeg kom hjem fra Tyrkia. Det er flere grunner til hvorfor jeg ikke har blogget om turen enda.

Jeg ble syk den siste dagen vr der og da jeg kom hjem s var jeg for drlig til gjre noe annet enn sove og klage. Jeg har enda ikke peiling p hva som skjedde og hvorfor jeg ble drlig, men det jeg vet er at det er lenge siden jeg har vrt s fl i kroppen.

Jeg er frisk n da, s det er jo fint.

Den andre grunnen er om enn enda kjipere enn den forrige. (Utrolig nok)

Jeg har nemlig ikke photoshop lenger.




Da vi avsluttet videregende, s mtte vi konfigurere pcene (tror det var det det het). Etterp skulle vi f legge inn den nye windows (som jeg hater av hele mitt brennende hjerte og sjel. fuck windows 8 med noe rft og skittent) og en nyere versjon av word.

Dette gjorde imidlertid at alle de installerte programmene ble fjernet fordi vi ikke skulle ha dem lenger... Og siden jeg fikk photoshop i IT i frste klasse, s fjernet de alts det ogs.

Dette suger noe helt vanvittig.

Jeg kan fremdeles tegne s klart... men da m jeg ty tilbake til mitt tidligere
"tegneprogram"...

*grss*

GIMP

Jeg fr helt krigsflashback bare jeg tenker p den tiden.

Det er bare s flt, jeg overdriver ikke engang. Jeg prvde akkurat tegne og dette ble resultatet:






Jeg vet oppriktig ikke hva jeg skal gjre. Jeg fr sannsynligvis noe form for program nr jeg begynner p folkehyskolen jeg skal p - men det er jo ikke fr etter sommeren.

Jeg kan da ikke vente s lenge!

Og ikke har jeg konomi til betale for photoshop - ei heller tr jeg prve meg p noen ulovlige nedlastninger, det er for skummelt med virus.

Herlighet... hva skal jeg gjre?


Jeg overlever ikke stort lenger.

Send hjelp. Helst photoshop.

Nei, men snn helst serist... dette suger ganske hardt.
Jeg vil ikke sitte her og klage slik jeg gjr, men rhbjdfklsdf

Kanskje dette er et tegn fra oven om at jeg m skrive p boken min istedenfor? Det har sttt litt stille der i en stund.

*sukk* Er vel verdt er forsk.

Jaja, prekast folkens.

Helt serist da - jeg trenger hjelp her.




- Karoline

Vepsen, Karoline og Skyvedra

Hei folkens.

S ja, mamma og pappa dro opp en liten tur til lfoten forleden helg. De reise torsdag morgen og skulle komme hjem p sndag.
Null stress i grunnen, jeg har vrt alene hjemme fr.

Klokken gr og blir kvart over syv, snn ca. Jeg sitter og skriver svar til "Svar p Sprretimen Del 2" da jeg synes at jeg hrer summing bak meg.

Frst trodde jeg bare at det var en gressklipper, du vet, siden folk holder p med slikt n for tiden. Men nei, jeg snur meg og ser denne nrmest sorte vepsen summe inn verandadren vr, som for vrig ikke sto mer pen en dette:




Jeg er ikke noen stor fan av veps, s jeg spretter opp fra det jeg holder p med, smyger meg forbi alle mblene og gr ut til kjkkenskuffen for hente fluepisken vr.

N skal det sies at jeg i utgangspunktet ikke er noen fan av drepe ting heller - s jeg blir isteden stende og forhandle med min uvedkommende gjest.






Selv etter enn s mange forsk, s endte denne bevingede, og ikke minst uhflige, skapningen bare lenger og lenger inn i stuen vr.

P dette tidspunktet s begynte jeg bli riktig s frustrert over situasjonen min, s jeg bestemte meg for i hvert fall begrense omrdet litt.

Vi har nemlig to skyvedrer der den ene frer ut til kjkkenet og den andre frer ut til gangen. For at ikke vepsen skulle komme lenger inn i huset, fant jeg det lurest i lukke disse.







Jeg ble stende og iaktta fra trygg avstand.

Hvis jeg var heldig kunne det jo hende at den ville fly ut gjennom den n vid pne verandadren. Men nei, av en eller annen merkelig grunn s klarte ikke vepsen lokalisere utgangen som n var ti ganger strre enn i utgangspunktet...

Og akkurat da jeg trodde ting ikke kunne bli verre, s dukket denne lille krabaten opp
(eller burde jeg si ned).




Jeg skal ikke si at jeg er redd for edderkopper, men jeg liker dem helt klart ikke.
Og i hvert fall ikke nr de firer seg ned ovenfra og dukker opp rett foran deg.

Jeg fikk edderkoppen over p fluepisken, lukket skyvedren s ikke vepsen skulle komme seg gjennom, og prvde s godt jeg kunne f etterkoppen ut ytterdren.




Men dessverre s gikk det ikke s jeg moste den med en sko i gangen.







Jeg sto n bak to lukkede skyvedrer og det hrtes hy summing fra den andre siden av begge.

Jeg mtte jo inn i stua igjen, jeg mtte jo f denne vepsen ut av huset mitt og fortsette med det jeg holdt p meg. Pcen min var snart tom for strm og jeg mtte sette i laderen, ellers ville alt jeg hadde jobbet med fram til n g tapt. Det sto ting p spille her.

Det sto et valg foran meg.

Dren til venstre eller dren til hyre.

Det fltes nesten som en av de tv-konkurransene.






Jeg prvde lytte meg til hvor vepsen var. Den kunne vre hvorsomhelst i hele stuen, ogs like foran dren for alt jeg visste. Men hva var vell sjansen for det? Stuen vr er diger, det er jo lite sannsynlig at vepsen skulle fly akkurat foran dren jeg valgte?

Etter mye om og men valgte jeg den hyre dren, den som gikk ut fra kjkkenet.

Og vel... dette skjedde:











DEN FLY RETT OPP I ANSIKTET MITT
DEN VENTET P MEG UTENFOR DREN

DET DER ER NOE SKREKKFILM JUMPSCARE SHIT

INGEN HAR NOENGANG FORBEREDT MEG P DETTE HER

Det neste som skjedde, skjedde veldig raskt.























Jeg lukket vepsen inne i skyvedren vr.

Jeg fanget den inni dren vr, inni det lille mellomrommet mellom selve dren og veggen.

What?

Denne episoden resulterte i en drss av panikkslagne snapchat-meldinger til alt og alle.













Resten av kvelden fortsatte noks normalt, vel, s normalt som man kan ha det med en en veps inni den ene dren sin...

Jeg lagde meg litt mat, og for passe p at jeg ikke tilfeldigvis glemte meg og pnet dren ved et uhell, s fant jeg ut at jeg burde lage et lite skilt.




M jo gjre det beste ut av situasjonen.

Det var som ha en konstant summing i rene. Og som en person som blir helt nervs av hre summing (skrekk for nettopp veps), s kan jeg si at jeg aldri har vrt s stresset en hel kveld noengang.

Men kvelden forsvant og morgendagen kom.

Det pne dren var utelukket (heh, see what I did there?).
Jeg var ikke villig til risikere bli angrepet av en sinna veps, i hvert fall ikke etter ha stengt den inne i flere timer. S ja...

Livet forsatte n, og jeg fant en mte leve med min nye situasjon.




Foreutenom den aggressive summingen, s m jeg innrmme at Henry er en av de bedre skapningene jeg har delt hus med i mitt liv. Jeg har tross fire eldre ssken.

S alt i alt var det ikke for ille.



Det ble kveld, og det var n et dgn siden Henry kom inn i dren vr.

Jeg er fremdeles ikke helt sikker p hvor lenge vepser kan overleve under slike forhold.
Det var et par ganger da jeg lurte p om han endelig hadde krepert.


Det skal han ha, Henry er en fighter.

Han har ogs vist seg vre en mer brkete samboer enn jeg frst forventet.


En ny dag kom og n flte jeg virkelig at Henry hadde blitt en del av husholdningen.


Jeg fikk ikke tilbrakt s mye tid sammen med Henry den dagen p grunn av at det ble bytur til Kristiansand p dagen og bursdag hos ei venninne p kvelden.
Han er ikke s veldig glad i selskap uansett, s tror han klarte seg fint p egenhnd.

Jeg kan virkelig anbefale vepser i drer til alle de som har en ekstra dr til disposisjon - og som nsker et kjledyr som ikke krever for mye.

Det gr ogs an lre dem triks, jeg lrte for eksempel Henry vre stille og spille dd.
For en flink liten tass.

Og dermed ankom vi den fjerde dagen.



P dette tipspunktet var jeg helt sikker p at Henry omsider hadde ddd, men ikke snakk om at jeg skulle pne dren og f en dd veps i hodet... S jeg lot den forbi lukket og fortsatte livet mitt. Mamma og pappa skulle jo komme hjem p kvelden, s hvorfor skulle jeg mtte hndtere det? Shit, la pappa pne dren, han takler dette bedre enn meg.

Jeg tenkte ikke noe mer over det og timene gikk.

Litt senere p dagen trasket jeg inn p kjkkenet for lage meg noe mat. Jeg ante fred og ingen fare da jeg tuslet inn kjkkendren.

Og hva tror du jeg plutselig ser i sidesynet?


Hvordan i alle dager Henry klarte komme seg ut fra dren, har jeg ikke den ringeste anelse om, jeg mistenker noe svart magi shit.

Som om det ikke var noe spesielt i det hele tatt, satt han der p kjkkengulvet og chillet som en liten douchebag.

Jeg hadde ikke lyst til gjre det, men jeg ble ndt.

Det gjorde virkelig vondt i hjertet, men det var ingen utvei.

Det var han eller meg - det hadde vi visst helt fra da han entret gjennom verandadren.

Skjebnen kan vre ond av og til.




Jeg grt litt inni meg etter dette, men jeg mtte vre sterk.

Henry hadde ikke villet noe annet.

Det viktige er ikke srge over de dde, men hedre deres minne.


Det var jo tross alt bare en veps.

S ja, det var historien om hvordan den ene kjkkendren vr sto lukket i 4 dager p grunn av en veps.

Miss u Henry <3

Jeg holder fortsatt p med svare p sprsmlsrunden og det gr fremdeles an sprre
- kjr p dere som vil.



Jeg vil ikke kunne komme med innlegget fr om 2 uker da.
Hvorfor?
Jo, du skjnner, jeg skal nemlig p en liten tur til... hva heter det n igjen...?

JO, SYDEN!!!

h herregud det blir s vanvittig deilig...!
Vi er en gjeng p 4 som skal til Alanya i Tyrkia og jeg gleder meg noe helt voldsomt til komme ned i varmen og bare slappe av.

Vi reiser i morgen og skal vre der en hel uke, og herregud jeg er s gira!!!

N som alle eksamenene er unnagjort, er det bare sette i gang med pakkingen.

Mamma har allerede begynt kjpe inn provianter.



Dere som har fulgt bloggen min opp gjennom rene har nok rimelig god peiling p at jeg har som evig ml bli brun.
Jeg har siden fdselen vrt velsignet med en hud som enten holder seg kvitthvit eller blir brent s jeg ligner en levende rd seigmann.

Ingen mellomting.

S n som jeg skal til syden fr frste gang siden familieturen da jeg var 11 r gammel, s har jeg tenkt til virkelig f prvd meg p solingen. Mamma har tydeligvis ogs tenkt p dette.

Jeg m innrmme at jeg er noe skeptisk til vitamintilskudd - snn generelt... og spesielt betakaroten.
Det er liksom noe med alle reklamene og annonsene overalt som gjr at jeg hever brynet og bare ser dumt p dem.

Men ja, skader vel ikke prve.

Dette er ogs grunner til hvorfor dere burde vre venner med meg p snap.


Jaja, vi fr se om jeg klarer f litt farge neste uke.
Jeg fr knaske betakaroten og drukne meg i sololje - s kanskje jeg fr noe som minner om brunfarge i hvert fall.

****

En tanke traff meg akkurat...

Hvis jeg faktisk fr farge neste uke... s betyr jo det at jeg m finne en ny standard-farge til bruke som hudfarge p tegningene mine.

Det kommer til bli rart.

Bare se for dere:


Jeg er muligens bittelitt optimistisk her, men dere ser poenget.


Vel, vi fr se hva som skjer.

nsk meg lykke til folkens!

Svar p Sprretimen Del 1

Hei folkens!

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet da jeg startet sprrerunden, men oh my - dere spr om mye forskjellig. Jeg flirte godt da jeg leste gjennom sprsmlene og fr jeg visste ordet av det dukket det opp nye.

Dette er jo kjempegy, herlighet!

Og siden dere har vrt s fantastiske til stille sprsml, s er det p tide at jeg gjr min del av jobben - nemlig svare p dem.

Dette var en berg-og-dal-bane hele veien til endes.


Hva slags musikk hrer du p?

Jeg hrer p veldig mye forskjellig.

Jeg har egentlig aldri utformet en egen sjanger jeg liker bedre enn andre, s dermed har jeg bare endt opp med slenge sammen alle sangene jeg synes hres bra ut og som jeg liker nr jeg lytter til dem - dette varierer veldig med humret mitt fra dag til dag.

Jeg har ogs for uvane bli helt avhengig av sanger, og hrer p dem non-stop helt til jeg blir lei av dem. Dette er veldig, veldig irriterende, men jeg klarer ikke hoppe ut av dette sporet.

Hva tenker du nr jeg sier speidern?

Jeg leste feil og trodde det sto "spidern", s det frste som falt meg inn var





Hva synes du om piercinger?

Det virker litt upraktisk til tider.





Pluss at jeg har en enorm skrekk for at dette skal skje:






Har ikke noen stor mening om piercinger egentlig. Ville ikke hatt det selv, men det ser bra ut p noen. Det ser ogs veldig harry ut p noen, men slik er det vel med alt av klr og tilbehr.



Hvem er dine strste forbilder?

Det kommer an p hvilket felt jeg ser opp til dem i.
- Jeg ser opp til foreldrene mine fordi de har lrt meg alt det grunnleggende i livet helt siden jeg ble fdt.
- Jeg ser opp til storessknene mine fordi de sammen med foreldrene mine har vrt med p forme meg gjennom oppveksten.
- Jeg ser opp til vennene mine fordi de inspirerer meg og fordi jeg beundrer dem for de positive egenskapene deres og nsker kunne bli likere dem p de omrdene.
- Jeg ser opp til Tegnehanne nr det gjelder bloggingen min. Hun er grunnen til at jeg begynte tegne p bloggen og jeg kommer til se opp til henne uansett hvor "flink" jeg blir.
- Og s har vi alle de som inspirerer meg overalt, enn om det er gjennom tegning, musikk, film, tv eller andre plasser. Man kan kanskje ikke kalle dem forbilder, men de influerer meg og det setter jeg pris p.

Ja, ogs denne fyren:
For en inspirasjon.





Bortsett fra tegne, er det noe annet du liker gjre?



Nah, just kidding. Ja, jeg har andre ting jeg liker gjre.
Jeg liker skrive. Det vet dere vel i grunnen.
Jeg elsker st p scenen, da helst med skuespill.
Vel, det er jo ikke akkurat noe jeg pleier gjre, men jeg har gjort det en del r n.
Det begynte jo med en bitteliten rolle i Back To The 80's. Rollen min het Molly og var en av fire firlinger.




ret etter ble det en hovedrolle-ish rolle i Grease. Jeg spilte Jan i Pink Ladies.



Look at that face!
Jeg gikk bokstavelig talt rundt med det uttrykket 50% av tiden p scenen.
I 2013 var jeg med i musikalen Fame der jeg spilte en trommis med navn Grace Lamb, aka Lambchops.


Og i r hadde jeg 3 roller i Hairspray.
Den ene var som direktren for Ultra Clutch Hairspray, Harriet Spritzer


Den andre var som en lesbisk gymlrer (som aldri ble tatt bilde av)
Jeg klarte snike meg med p et bilde da.

Den siste rollen var Marton, lederen i fengselet The Big Doll House.
Jeg tror det var favoritt rollen min, for jeg begynte 2. akt utenfor sceneteppet og fikk spille sjef og vre litt ond.
Pluss at bildene ble ddskule, herregud!

SE P DETTE!!!!
GGAAAAAHHH!!!!
(Popup-bilde for dere som vil se nrmere)


Er det lov vre forelsket i seg selv?
h, jeg elsker st p scenen. Det var trist at det var siste gang i r.

Hva mer liker jeg gjre?
Hmm...

Jeg er veldig glad i sitte ved pcen.
Hvis du ser meg sitte og stirre ned i pc-skjermen, s holder jeg sannsynligvis p med en av disse tingene:










Foreutenomdette s ser jeg sannsynligvis p en eller annen serie. Muligens anime, men jeg pleier ikke se p det andre steder enn hjemme.
Grunnen er at jeg for det meste ser slik ut mens jeg holder p:








Nr jeg tenker meg om s sitter jeg i grunnen slik uansett hva slags serie jeg ser p. Jeg blir veldig flelsesmessig knyttet til karakterene og jeg er en sucker for visuelt pene serier.

Annet enn det s vet jeg ikke helt. Jeg gjr ingen spesielle ting, jeg bare gjr ting?



Forklar hvorfor du er kul?

Kul? Meg?
Hvor i all verden har du ftt det der fra?
Jeg er bokstavelig talt antonymet for kul.
Men takk hvis du synes at jeg er det alts. Du er st.
Image and video hosting by TinyPic



Hvilket tall er ditt favoritt tall?
Har du dyr?

Nei, jeg har billig.
*stnn* Den der var lavmls, selv for meg.
Jeg har to kaniner.
De er brdre og vi adopterte dem fra Dyrebeskyttelsen her i Mandal hsten 2011.
De heter Darwin og Galileo.





De er veldig ste og jeg har blitt riktig s glad i dem.
Jeg mener, se p disse idiotene:


Det ser ut som Galileo prver fortrenge et pinlig minne.




De bor for tiden ute p verandaen vr, siden jeg synes kaninbur er s utrolig sm.
Det er veldig koselig ha dem der ute, for jeg kan se ut p dem mens jeg sitter i sofaen.
Det jeg har oppdaget ved hjelp av dette, er hvor rare kaniner er.
En morgen jeg skulle ut og gi dem mat, fikk jeg se dette:



Dette er det rareste og morsomste bildet jeg har av dem.
Hva i all verden er det som skjer.
Vi har et veldig gjensidig forhold der jeg gir dem mat og husly, og de ser skeptisk p meg og lar meg ta p dem fra tid til annen.



Hva er din favoritt mat?

Okei, n fr dere vite en rar ting om meg.
Svrt f vet dette, og det er egentlig veldig merkelig, det er ikke noe jeg forteller til folk.
Favoritt maten min, det beste jeg vet er nemlig






Jeg er helt seris.

Hermetisk spagetti er det desidert beste jeg vet, og hvis jeg kunne bestemt, s hadde jeg spist det hver dag. Det kan vre godt mulig at jeg kommer til leve p dette nr jeg flytter for meg selv.
Det er bare s godt. Jeg vet ikke hvorfor engang!
Det smaker jo faktisk nesten ingenting og det ser helt forferdelig ekkelt ut nr du skraper det ut av boksen. Jeg mener, se p det der!


Det skal jo riktignok sies at det m ha vrt en tulling som lagde denne porsjonen...
Vanlige mennesker rrer rundt nr de koker opp hermetisk mat.

SE P DETTE!
herregud.


S ja. Jepp.
Da vet dere dette om meg.

Hvilken kollektivtransport liker du best reise med?
Privatbil.
Nei vent

Hvilken ukedag liker du best?

Hva er ditt favorittfag p skolen?
Avspasering.


Hvis du kunne reist hvor som helst i verden, hvor ville du da reist?
Hjem til deg.

Etter det s ville jeg nok ha reist til :


Hvis du hadde vknet opp som mann og du hadde ftt mulighet til vre denne mannen i 24 timer, hva ville du gjort?
h, s mange muligheter.
Hadde jeg kunne vrt mann i et dgn, s hadde jeg....



























Det hadde vrt en effektiv dag.

Sprretime med Kollerline/Karoline

Hei folkens!

Gjett hva! Endelig gjr jeg noe som jeg har planlagt!
HVa skjer med det liksom?? Karoline skjerper seg!!

Det jeg snakker om er at jeg lenge har hatt lyst til ha en sprsmlsrunde her p bloggen. Alts at dere lesere kan kommentere og stille sprsml som jeg kan svare p.

Men jeg synes det hres s standard ut med sprsmlsrunde, s dermed blir det isteden:




Jeg har veldig lyst til la dere som ikke kjenner meg utenom bloggen, f en mulighet til bli litt mer kjent med meg som person. I tillegg s elsker jeg svare p sprsml, s da slr vi jo to fluer i en smekk.

Herlighet, hvor lenge siden er det jeg hadde sprsmlsrunde sist?
Sjekket akkurat og Whaaat? 2011? Det er jo en evighet siden!

Hvis dere er nysgjerrige p hvordan jeg svarte p sprsmlene da, s kan dere lese innlegget her: (http://kollerline.blogg.no/1296836624_svar_p_sprsmlan.html) og le dere ihjel av de elendige tegningene mine.

Jeg prver ikke engang vre ydmyk her.
Jeg mener - se p dette. Ugh...













Vi snakker aldri om dette mer.

Jeg kommer til svare med tegninger for det meste, men s klart ogs med tekst hvis det er mer serise sprsml. Jeg kan ikke love kvalitetstegninger p alt (Jeg er bare menneskelig!)

Det blir muligens et lite koldtbord av forskjellig grad av kvalitet p tegningene, men med tanke p at jeg er perfeksjonist s kommer jeg til legge ned mye arbeid i f alt s godt som mulig. Svarene skal jo bde vre informative og underholdende for dere som skal lese dem.

Og nr vi snakker om informasjon, her er litt info om Sprretimen for dere som lurer:





Dere kan spr om absolutt ALT dere lurer p, jeg kdder ikke engang - spr i vei om alt som skulle falle dere inn (rart eller serist). Dere kan sprre om livet mitt, meningene mine, boken min, hvorfor jeg hater Diplom is av hele mitt hjerte og ikke klarer spise noe annet enn Hennig Olsen is, hvilken farge jeg har p sokkene mine - absolutt ALT.
Jeg kommer til svare p alt jeg fr mulighet til.

h! Jeg kjenner jeg gleder meg til dette n!

Ikke vr sky, og husk - ingen sprsml er drlige sprsml. (For det meste.)

Jeg vet ikke om jeg lager flere sm innlegg der jeg svarer, eller om jeg bare lager et monsterlangt innlegg - det kommer vel i grunnen an p hvor mange sprsml jeg fr gr jeg ut fra. Vi fr se.

Vel, jeg gleder meg til svare uansett om det blir fem eller femti sprsml. Jeg elsker kommunisere med dere, s jeg tar det jeg fr!

Da har jeg vel ftt sagt det som trengs.

LA SPRRETIMEN BEGYNNE!

Prekast!




- Karoline

Karoline's Kluss #4 Tegninger og tull

Hei folkens

Har dere noengang flt det som om dere konstant gikk og holdt pusten?
Vel, det er i hvert fall slik jeg fler meg for tiden. Jeg kan ikke helt forklare det p en annen mte, det er bare veldig rart og ubehagelig. Jeg snakker ikke om asma eller noe, det er bare noe som har ligget i bakhodet mitt i flere uker i strekk n.

Jeg tenker mer ogs.

Jeg har alltid vrt en person som tenker mye, og jeg kan sitte og fundere p ting i en evighet, men i det siste har det blitt veldig rotete tanker og det kan til tider kjennes ut som det ikke er plass til alle sammen innenfor hodeskallen min.

Hvis jeg skulle forklart det med et bilde, s hadde det sett noenlunde slik ut:




Det eneste som ser ut til hjelpe, er nr jeg skriver, tegner, leser eller ser p filmer og serier.
Skolen gjr det bare verre.

h, jeg gleder meg snn til bli ferdig med skolen.
Jeg kan ikke engang uttrykke med ord hvor fantastisk det blir dra derfra og aldri g tilbake.

Bare noen f uker igjen n.


----

Jeg holder p med skrive p kapittel 6 til A Deal With a Witch, men siden det enda er lenge igjen fr det kommer ut, s tenkte jeg dele litt tegninger som ikke ndvendigvis er ment for bloggen.

Det kan jo hende at noen av dere lurer p hva jeg tegner nr jeg ikke tegner til blogginnleggene mine. For vre rlig, s tegner jeg ikke s voldsomt mye som jeg egentlig vil. Dette er noe jeg holder p fikse.

Dette er ting jeg har tegnet bare for tegne, s det er ikke helt den "vanlige" stilen min, heh.
Jaja, hper noe av det faller i smak!

Jeg sier bare p forhnd at jeg ikke har noen som helst forklaring p mange av disse her.




















Jeg sa at det var noen jeg rett og slett ikke kunne forklare...

Herlighet, av og til blir til og med jeg bekymret for hva som foregr inni hodet mitt.

------

Meg og Sandra snakket p Facebook om tv-serien Hannibal (begge to hadde begynte se p den).
Sandra l foran meg og hadde kommet til sesong 2 allerede, mens jeg bare var sent ute i sesong 1. Jeg hadde gjennom tumblr ftt sett spoilere til noen av episodene i sesong 2, blant dem et s forferdelig ekkelt bilde at det brente seg fast p netthinnen min for all fremtid.

Jeg har nemlig fobi for fysiske hull-mnstre (hvis det gir noen mening). Jeg klarer det bare ikke.
Og i episode 4 sesong 2 av Hannibal viste de alts noe av det verste jeg har sett i hele mitt liv av ekle ting!

Jeg vurderte ikke se episoden i det hele tatt, og Sandra prvde overtale meg til se den.

Samtalen gikk noenlunde slik:

Karoline: SJ! hvorfor bier? hvorfor ikke sauer eller mus?
Sandra: vet ikke
Karoline: eller hva som helst annet enn bier!
Sandra: mm :S
Sandra: Det kunne vrt skilpadder
Sandra: de er ste haha

Karoline: Hahah! h, tenk for deg



Jepp.

-----

Jeg prver jo s klart ogs tegne litt mer serist.
Da blir det gjerne karakterer fra boken min.












h herregud, Ian blir alltid seende ut som et fluff-hode. Jeg klarer ikke guttehr...

hahahah! Herlighet, fin sixpack Ian, du ser flott ut! Jesus Christ, det er lenge siden jeg tegnet den der... herre. Burde kanskje gitt ham et belte ogs, de buksene var farlig langt nede.






Her er en tegning av Benjamin! (Noen som spurte etter det en gang.)




Jeg skal rlig innrmme at jeg har blitt veldig inspirert av tegnestilen til Amorartis.blogg.no, men prver jo s klart ikke herme eller noe.

Andre folk er s flinke til tegne, jeg blir helt stressa av og til.

-----

Jeg havnet jo ikke p en russebil (skulle gjerne hatt en, men ugh... lommeboken... heh heh...)

Det som er vittig, er at selv om jeg ikke er p en russebil, s har jeg tegnet logoen p 2 stykker. Tenk p det. Det er jo litt stas.

Ble ganske fornyd m jeg innrmme, selv om jeg egentlig aldri klarte tegne det jeg tenkte for meg inni hodet mitt, og det irriterer meg ganske mye.





Det er forferdelig underholdende hvor like de er egentlig. Runding med svart skrift. Jeg er jo faktisk ikke en profesjonell tegner, s folk kan ikke forvente at jeg skal diske frem et mesterverk akkurat.

Jaja, jeg synes de ble greie, (og jeg fikk betalt) s det er jo flott.

-----

Storessteren min, Marthe, hadde bursdag p Onsdag - og siden det i grunnen har blitt en slags tradisjon at jeg tegner noe til henne hvert r, s satte jeg meg ned og skriblet denne lille tegneserien.















-----

N skal jeg sette med i skrivekroken min (middagsbordet vrt) og fortsette p kapittelet.

Forhpentligvis klarer jeg fullfre det om ikke s lenge. Det er n ting virkelig begynner skje, s dere som leser kan glede dere! Det blir muligens en noks langt kapittel med tanke p alt som skal skje i det. Jeg har som sagt hele boken i hodet, det tar bare lang tid f skrevet den ned, heh.

Jaja, jeg fr sette i gang.

Russebuksen min

Hei folkens!

Helt siden jeg var knttliten har jeg gledet meg til bli russ.
Hvorfor?
Vell, der og da var planen bare kunne f tak i en hel haug av russekort - men i senere tid gikk det over til dekke en hel rekke ting, der den strste uten tvil var russebuksen. Russebuksen eller dressen er jo faktisk det mest ikoniske merket p russen.

Jeg har alltid vrt innstilt p vre blruss (jeg vet ikke hvorfor, det bare er snn) - s dermed ble det bl bukse p meg.

For vre helt rlig, var jeg litt skeptisk da jeg fikk den, for jeg fikk se s mange rde bukser og de var helt fantastisk fine - men jeg vet ikke... jeg er liksom bare bl.




Jeg har i mange r tenkt p hvordan jeg skulle dekorere buksen min (for det har seg jo snn at man skal pynte den med strykemerker, broderier, knapper og annet). Fr tenkte jeg egentlig bare stryke p en hel haug av grovisvitser og morsomme merker fra russ.no eller andre russesider - alts snn som folk flest.

Men s fikk jeg ideen!

Nr jeg frst har en tegneblogg med 1000+ bilder p den, s skulle det jo sren meg ikke mangle at jeg brukte dem til noe fornuftig.

Og dermed var prosjektet mitt satt i gang med forvandre russebuksa mi til en ordentlig meg-bukse.




Jeg begynte med stryke p navnet mitt. Jeg tenkte i utgangspunktet velge det korteste av de 3 navnene mine (fornavn, mellomnavn, etternavn), men da det viste seg at alle sammen var nyaktig like lange, s endte jeg opp med ta etternavnet mitt, alts Ekerheim.

Det var ikke en dans p roser f strykt p bokstavene. Idiotiske lommer som delegger alt og noen av bokstavene ble rare.




Det neste p listen var finne bilder til bruke som strykemerker. Det ble en heftig gjennomgang av blogg-innleggs-mappene mine og jeg valgte de jeg er mest stolt av og som jeg synes representerer meg best. Jeg fikk helt nostalgi der jeg satt og bladde gjennom. Utrolig tenke p alle bildene jeg har lagt ut her p bloggen gjennom rene.

De heldige utvalgte ble disse her:


















































Og i og med at russetiden er en spesiell tid, s tenkte jeg at jeg burde tegne et par egne tegninger til russebuksen min.

Jeg vet ikke helt om de passer inn i noen innlegg jeg tenker fremover, s det funker vel like godt bare slenge dem ut her.

























Herregud, jeg elsker disse tegningene s hyt.

Den siste er mitt strste mesterverk.
Den skal f hedersplassen p russebuksa (hvor n enn det er).
Det tok en evighet f uniformen til se tlelig greit ut, men h det var verdt det!

N som strykemerkene var valgt, strykepapiret var kjpt inn, og alt var forberedt - s var det bare sette i gang med f dem p. Det var lettere sagt enn gjort.

Jeg mtte nemlig printe ut bildene, for s klippe dem ut for hnd.
Dette tok en EVIGHET!



Det er bokstavelig talt en liten klump av meg-er.
Hmm... russebuksen min blir forferdelig selvsentrert egentlig.

Jaja, what can you do.

Det neste p lista var begynne strykingen.

Jeg satte meg ned, la buksen opp et hndkle i gangen og koblet til strykejernet. Etter mange mislykkede forsk tidligere, s hadde jeg endelig klart finne ut hvordan jeg skulle stryke p bildene korrekt. Jeg tror overhode ikke at jeg kunne blitt en respektabel husfrue med stryke-ferdighetene mine, men det gikk bedre enn forventet.




Det tok lang tid bestemme hvor de forskjellige strykemerkene skulle vre, og jeg ombestemte meg hele tiden.

Jeg la dem ned p buksen for visualisere og prvde plassere dem slik at det ble jevnt med merker nedover buksebeinene, og slik at bildene med tekst ikke var for vanskelige f ye p.



Da jeg etter mangfoldige minutter var ferdig med stryke p framsiden, s var det baksiden sin tur. Noen av merkene ble litt for sm egentlig, men det gikk i grunnen greit.


Jeg kan ikke uttrykke med ord hvor deilig det var endelig skulle stryke p den siste tegningen.
Det var noe av det mest befriende jeg har opplevd.



Og TADAAA~ RUSSEBUKSEN MIN VAR OFFISIELT FERDIG!!!

Jeg er s mektig stolt, herlighet.
Jeg har laget dette her! Med mine egne to hender og et strykejern! Meg av alle mennesker!














Jeg elsker denne buksen!
Det er nesten s jeg ikke vil g med den, for jeg er redd for delegge den - men samtidig s vil jeg bo i den til evig tid siden jeg er s grdig fornyd med resultatet.

Jeg hadde bestemt meg for klare gjre den ferdig fr russedpen tok plass, og jeg klarte det med en hrsbredd. Det har ikke vrt mye tid til overs med all musikal-vingen jeg er med p, s jeg har bare s vidt klart ha nok energi til tenke p andre ting enn Hairspray.

Det var en stor lykke endelig vre ferdig med russebuksen i hvert fall, s det problemet er ute av verden.

Br vel kanskje slenge med bilde av hvordan den ser ut p meg.
Here you go!




(Jeg vet ikke hva som er kleinest; den stive posituren eller det faktum at jeg stablet et bord opp en stol for f kameraet hyt nok oppe til sette p selvutlseren.)

Jaja, godt dette er en tegneblogg, s slipper jeg dette problemet for ofte. Jeg fler at bildene av meg p bloggen er en slags liten "spesial"-ting. Det kommer ikke ofte, s det gjr dem litt spesielle.

For vre rlig, s hater jeg virkelig legge ut bilder av meg selv i person, men det er vel greit vise dere at jeg er en levende, ekte person, og ikke minst jenta jeg utgir meg som - og ikke bare en ekkel gammel bedrager eller en datamaskin.

h, forresten, vi ble jo dpt p Onsdag.
Det ble i grunnen ingen overraskelse hva russenavnet mitt ble.






Dette blir nok en bra russetid.
P tide sette i gang med ta knuter, men tror jeg venter til etter Hairspray - livet er alt for stressende for yeblikket.

- Hva syns dere om russebuksa??

- Fortell meg om deres hvis dere har vrt, eller er russ :D

PS!

MUSIKALEN HAIRSPRAY HADDE PREMIERE I GR KVELD!
VI HAR 2 FORESTILLINGER I DAG, 2 P SNDAG OG 2 P MANDAG!

KOM OG SE HVIS DERE KAN! DET BLIR MORRO! :D

Prekast!



-K

A Deal With a Witch - Kapittel 5

Hei folkens!

Jeg nevnte i et innlegg for litt siden at jeg hadde et navn p boken jeg skriver p, men bare p Engelsk, ikke p Norsk (fordi hjernen min er en liten kdd).

Det irriterer meg at jeg fant p den engelske tittelen frst, for n har den liksom klart gro seg til bli tittelen jeg bruker nr jeg skal tenke p boken. Jeg vil overhode ikke virke pomps ved ha et engelsk navn p den, og gjr det ikke for vre kul eller kunstnerisk - jeg har rett og slett bare ingenting annet.

Det positive er jo at boken n offisielt har ftt et navn. Endelig.
Det begynte bli litt rart bare kalle den "Boken min".

S ja, boken heter alts:



Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare synes det klinger fint og ser relativt bra ut.
N skjnner dere kanskje hvorfor jeg sliter med det norske navnet.

Jeg mener, la oss bare se p forskjellen her:



Det er en vesentlig forskjell i hvordan dette hres og ses ut. "En Avtale Med en Heks" hres ut som en eviglang setning, ikke en tittel. "A Deal With a Witch" faller lettere p tungen.

Endelig har boken min ftt et navn! Kanskje folk snart skjnner noenlunde hva den handler om ogs n. Jeg kan jo hpe.

Men ja, hvordan feire at boken har ftt et navn bedre enn slenge med det nye kapittelet?
Kapittel 5 n lagt ut p issuu-siden min.





Hper de som flger med p historien liker det nye kapittelet!

Synes det er helt utrolig gy se hvor mange som faktisk har lest alle sammen. Det er jo s klart stor forskjell p antallet lesere p Kapittel 1 og resten av kapitlene, s det er tydelig at mange har gitt seg etter det frste kapittelet, men jeg er utrolig glad og takknemlig for alle de som har gtt videre og fortsatt lese p historien min. Det betyr veldig mye. S jeg vil bare si tusen takk for at dere leser.

Over til noe annet gy!

Den utrolig talentfulle tegnebloggeren Amorartis (http://amorartis.blogg.no/) drev for en liten stund tilbake og tegnet karakterene folk, og etter ha sett en hel haug av fantastiske tegninger, s kastet jeg meg p og spurte om hun ville tegne Ian Warwick fra boken min. Jeg slang igjen en beskrivelse av hvordan han ser ut og ble sittende og vente i spenning.

Og tror dere ikke hun faktisk tegnet ham??!
Jeg ble s overlykkelig da jeg gikk inn p bloggen hennes og s dette kunstverket, at jeg knapt kan uttrykke det med ord.

Bare se p ham!




h! Jeg elsker denne tegningen s hyt!

Skulle tro hun hadde krypt inn i hodet mitt og sett ham, han er perfekt. Jeg har veldig sterke bnd med karakterene mine, og Ian er min lille baby. Hun kunne ikke ha gjort en bedre jobb (eller, det blir litt feil si for hun er jo helt ufattelig flink til tegne s hun kan s klart tegne bedre).

Jeg tror det jeg prver si er tusen takk til Amorartis for at hun brukte tiden sin p tegne til meg.




(Jeg vet ikke helt hvordan hun ser ut, s det ble slik.)

Dette veier jo p ingen mte opp for tegningen hennes, men jeg er ingen kunstner s dette er det beste jeg klarer prestere uten sette meg ned i tusen timer.

Dere m bare sjekke ut bloggen hennes alts. Hun legger ut herlige tegninger og det er en fryd se hvert nye innlegg.

h, jeg blir s inspirert til tegne nr jeg ser andre menneskers tegninger. Jeg tror jeg bare m f satt meg ned og tegnet snart. Det er lenge siden jeg har tegnet bare for tegne, uten mtte fullfre et innlegg eller en tegnejobb liksom. Jeg savner bare sitte og kose meg med lage bilder. Det er jo snart pskeferie, s kanskje jeg fr mulighet til gjre det da!

Hper alle sammen har hatt en flott uke s langt, og nsker dere alle en fortsatt strlende uke fremover! :D

Prekast!

- Sliter dere ogs med gi titler til tekster?

- Hva synes dere om navnet p boken min? Noen forslag til et Norsk navn? Jeg tar imot all hjelp jeg kan f!

- Hva synes dere om tegningen? Har dere sett Amorartis sin blogg fr? :D

#Kollerline #Tegning #Tegneblogg #Skriving #Bokprosjekt #Litteratur #Teit

- Karoline

Russerevyen 2014 - Jeg var i fyr og flamme

Hei folkens.

Wow! 2 innlegg p s kort tid? (Det er kort til vre meg, okei?) I'M ON FIRE!

Heh, jeg tror at jeg er den eneste bloggeren som fler meg stolt over ha 2 innlegg innen en mned. Vel, s trenger ikke s mange andre bloggere tegne en hel haug bilder fr de kan publisere noe da.

Uansett, jeg tenkte at det var p tide lage et "vanlig" innlegg.

Jeg fler jeg har presset bokprosjektet mitt langt opp i trynene deres i det siste...




Det blir jo litt feil med tanke p at dette er en TEGNEBLOGG, og ikke en forfatter/skrive-blogg. Derfor har jeg bestemt meg for gjre noe med saken, s her fr dere et godt gammeldags tegneblogg-innlegg.

Jeg er ikke alltid s flink til dele privatlivet mitt, selv om det i bunn og grunn er det en blogg er til for. Denne bloggen har blitt en slags fremstilling av meg, og ikke helt den jeg egentlig er - hvis dere skjnner tankegangen min. Jeg har veldig lyst til gjre noe med dette. Jeg vil gjre bloggen mer personlig, og ikke bare ha den som en nettside der jeg legger ut "morsomme" og underholdende innlegg. Jeg vil jo selvflgelig glede dere gjennom denne bloggen, men jeg vil ogs... hvordan skal jeg formuere det? Glede meg selv? Ja, la oss bruke det.

S ja, n som det er ute i det pne, s tenkte jeg at jeg skulle skrive om noe som har skjedd i livet mitt.

Det frste som kommer til sinns, er nok Russerevyen.





Selv om det er en stund siden revyen, s tenkte jeg likevel at jeg burde lage et innlegg om den.

For dere som ikke vet hva en russerevy er, s kan jeg forklare:

Det er en tradisjon at hvert russekull her i Mandal setter opp en revy med sketsjer, musikknumre, dansenumre og generell underholdning rettet mot lokalsamfunnet. Jeg har jo som sagt en stor kjrlighet for skuespill og har vrt med i en rekke musikaler opp gjennom rene (jadda, jadda... samme gamle leksa, blah blah...), s det var jo en selvflge at jeg ble med.

Jeg fikk til sammen 3 oppgaver under revyen:

- Vre en av forsangerne p pningsnummeret

- Parodiere en lokal kjendis (Elia Ardiles. Ikke fl deg drlig om du ikke vet hvem det er, jeg hadde ikke peiling.)

- Spille og synge som et medlem av The Beatles (Jeg husker ikke hvem jeg ble, vi s alle ganske like ut.). Det jeg vet er at jeg s fabelaktig ut i mitt rosa kostyme.




Vi s ut som en slags regnbue-Beatles.

For vre rlig, s kunne jeg nok tatt p meg litt flere roller, men p en mte var det greit ikke ha for mye. Det ble mindre stress.

Skal jeg si dere noe som derimot var veldig stress?

Kostymet mitt i pningsnummeret!

Herrejesus, jeg tror aldri jeg har gtt i noe s kort fr. Jeg gikk konstant og dro i den for f den lenger ned over rumpa, men med tanke p at dette dro den ned over brystene mine (hvis du i det hele tatt kan kalle dem det... heh...), s mtte jeg bokstavelig talt velge mellom to onder over hva jeg ville vise frem p scenen.

Dette var sansynligvis grunnen til at jeg ser ut som jeg holder p krepere p scenen.




Teatersminken gjr ogs en god jobb i f meg til se merkelig ut.

h, herlighet... teatersminke. Jeg grsser bare ved tanken. Nr du ser en musikal eller et teaterstykke, s tenker du liksom ikke helt over hva skuespillerne m male p seg for at det skal ses naturlig ut p lang avstand, men n det er deg selv som m klasse p deg tonnevis av farge og pudder, s er det noe helt annet.

La meg demonstrere:





Det fles som g med en maske av sminke. Jeg kdder ikke, du fler huden din kveles under alt sammen, og nr du endelig kan ta den av er huden blitt helt kvisete og rar. N vet jeg hvordan fjortisser har det. Vi burde sette opp et hjelpefond for dem. Stakkars mennesker.

Dagene fr musikal-showene da vi ver med teatersminke og man gr med den i flere timer, er det lett glemme at man har den p og ta en tur ut i offentligheten. Jeg lurer p hva som gr gjennom hodene til de som plutselig ser en tenring sminket som en drag-artist.





Men la oss holde oss til kjolen. Den kjolen... Jeg kommer til ha mareritt om den i flere mneder fremover.

Tror dere jeg overdriver?

Okei, n skal jeg vise dere et bilde som symboliserer nyaktig hvor klein jeg flte meg i denne grusomme saken.




Som om lengden ikke var ille nok, s satt den i tillegg som et plseskinn.

Jaja, n har jeg i alle fall funnet ut hva slags kjoler jeg ikke passer. Tok ikke akkurat med meg scene-kjolen hjem for si det snn.




Hmm... hva mer burde jeg nevne fra revyen?

h, jo kanskje jeg burde nevne at jeg STAKK FINGRENE RETT INN I TO STEARINLYS P SCENEN FORAN EN HEL HAUG MED PUBLIKUMMERE.

Dette skjedde faktisk, det er ikke noe jeg bare finner p.

Dere skjnner i sketsjen der jeg parodierte Elia, s gikk det ut p at vi hadde en Mandalsversjon av "Hver gang vi mtes" med lokale kjendiser som sang hverandres sanger. Vi satt rundt et lite rundt bord med tallerkener, bestikk, vinglass fylt med saft og levende lys og hele pakka.




N kommer vi til den sentrale delen. Hver gang en av oss artister skulle opptre og synge, gikk vi frem p scenen foran dette bordet.
Jeg var den siste som sang, og da jeg var ferdig, pleide jeg ta en dramatisk snu og legge ned mikrofonen p bordet.

Vel... jeg vet ikke om lysene har pleid st p den samme plassen hver gang, eller om de sto annerledes denne gangen - det jeg vet er at jeg glemte dem helt bort og la fra meg mikrofonen like bak (og dermed la fingrene rett inni) stearinlysene.


Det gikk bra. S vidt jeg kan se, fikk jeg ingen merkbare brannsr - men herregud s stresset jeg ble yeblikket det gikk opp for meg hva som skjedde.

Jeg tror egentlig det var verre for de andre p scenen, som s dette og mtte holde seg i rolle. Jeg skjnner fremdeles ikke at jeg ikke merket noe smerte. Jeg m ha superkrefter p scenen eller noe.

Eller s er jeg bare ekstremt dedikert nr jeg er p scenen.






(Heh... dette passet med begynnelsen av innlegget.)

Vi hadde det siste showet sndag 16. mars, og jeg tror ikke jeg kan uttrykke med ord hvor deilig det var vre ferdig.
Jeg vet ikke helt hva jeg kan si. Jeg mener, det vre med i revyen var jo p sett og vis gy, men... jeg vet ikke, det var ikke s gy som jeg hadde trodd det kom til bli.

Yeah yeah, what can you do?




Jeg har egentlig bl russebukse, men siden jeg sendte den tilbake for f en strre modell, s mtte jeg rett og slett bruke kusinen min sin russebukse under revyen.

Jeg hadde egentlig bestilt russebuksen i small, men da jeg prvde den s det liksom mer ut som en vanlig bukse enn en russebukse. Jeg har den formening om at russebukser skal vre litt baggy, s da vil jeg jo ha en baggy bukse.

Problemet er at buksene visstnok utvider seg noe voldsomt gjennom russetiden, s det vil si at buksene mine i medium, kommer til bli store som et telt innen 17. mai.

Jaja, det kan jo ha sine fordeler det.





Jeg skal ha dette bildet p russebuksa, herlighet, hahah!

Planen er at istedenfor ha alle de standard-strykemerkene p buksen, s skal jeg printe ut en hel haug av tegningene fra bloggen og stryke dem p. Gleder meg voldsomt til se hvordan det blir. Fler buksen blir mye mer "meg" p denne mten. Jeg kommer helt klart til poste bilder nr jeg har gjort den ferdig.

h gleder meg!

Skal jeg si hva mer jeg gleder meg til?

Fremmover blir det mye jobbing med musikalen vi setter opp i r. Det er "Hairspray" og jeg har 3 roller.

3 ROLLER?

Jepp. Morsom historie egentlig. Jeg skulle opprinnelig bare ha n rolle, men det var to andre roller jeg hadde mer lyst p. Etter noen uker var det en av de andre jentene fant ut at hun ikke kunne vre med, og dermed fikk jeg rollen hennes, som var en av rollene jeg hadde lyst p. Og litt senere var det en til som trakk seg og jeg fikk den rollen ogs, og det var faktisk den resterende morsomme rollen.

Snakk om rare tilfeldigheter.















Jeg hper alle som kan, og vil kommer og ser Hairspray nr vi har show i Mandal. Premieren er torsdag 24. april og vi spiller hele helgen utenom lrdag.

h, det blir s gy!

Hper dere likte innlegget.
Det var gy skrive om noe litt annet enn bokprosjektet mitt til en forandring, hehe. Til dere som leser kapitlene mine, s kan jeg fortelle at kapittel 5 kommer om ikke s alt for lenge. Jeg skriver s det ryker! Endelig har vi kommet inn i hovedhistorien i boka - det har tatt 5 kapitler, men jeg vil ikke haste frem noe, og liker la ting skje i et naturlig tempo som om det faktisk skulle skjedd i virkeligheten. H! Jeg elsker denne historien!

Apocalypsen - N er det Norges tur

Jeg reklamerte for et par innlegg tilbake siden for bloggen til ei venninne av meg.
Hun heter Une og har en forfatterblogg der hun skriver en historie med navn
"Apocalypsen - N er det Norges tur"

Historien tar plass i Norge, i Vest-Agder for vre presis. Apokalypsen har kommet til landet vrt og de dde vkner til liv. De overlevende prver holde seg i live og planen er flykte nordover. Vi flger en gruppe overlevende og blant dem er jeg-fortelleren og hovedpersonen i historien, Lora.

h, jeg elsker denne ideen s hyt! Hadde ikke Une kommet p den frst, s hadde jeg satt meg ned og skrevet med en gang. Vel, snt sett er det jo egentlig litt deilig at noen andre skriver. Dermed trenger ikke jeg gjre noe arbeid, og bare kan sitte her og mase og glede meg til neste kapittel.

Jeg vil s veldig gjerne at flere oppdager denne historien, for konseptet er s herlig og nytt. Alts ikke apokalypse-greia, den er mer brukt enn mora din (OOOOHHH!), men jeg mener selve Norge-konseptet.

Derfor slenger jeg med et utdrag fra kapittel 1 som kanskje vil gjre deg interessert.

Dere kan komme dere til bloggen ved enten klikke p denne linken (http://apocalypse.blogg.no/) eller ved trykke p bildet under:




Glemte jeg si at hovedkarakterene er basert p Une og meg?

Vel, HOVEDKARAKTERENE ER BASERT P UNE OG MEG!!! Hvor kult er ikke det? Jeg mener, det er jo ikke oss s klart, karakterene er seg selv, men uansett!

N til utdraget:

"Situasjonen er mer eller mindre under kontroll i de nordlige deler av verden; inkludert Norge. Nr jeg sier "under kontroll" mener jeg selvsagt ikke at vi fortsatt har en regjering og et kontrollert samfunn, men heller at vi har en god nok oversikt over pandemien at vi klarer overleve. Norge er ikke kjent for vre et folksomt land, og har flere smbygder oppover i landet, hvor folk lever isolert i fra faren verden tilbyr. Men nr pandemien ndde byer, tok det aldri lang tid fr stedet var ulevelig.

Det startet i Asia, muligens Kina, men ingen er sikre. Det spredde seg som ild i trt lv om vren, og fr vi visste hva som foregikk, mistet vi kontakten med bde Nord- og Sr-Amerika. Det siste vi hrte var paniske S.O.S og meldinger om levende dde.

Begge mine foreldre er professorer innen human fysiologi, og ble umiddelbart sendt til Svalbard sammen med forskere i fra resten av den gjenvrende verden. P en isolert lab leter de etter svar og lsninger p pandemien. Meg selv og min bror er begge myndige, og myndighetene s derfor ingen grunn til at vi skulle bli tatt med dem. Vi ble sendt sammen til en isolasjonsleir som var beregnet de nestledende i landet vrt, men kom bort i fra hverandre da det skjedde et utbrudd p bussen foran vr. Takket vre walkietalkies har vi klart og opprettholde kontakten, vi befinner oss begge i en mindre gruppe med overlevende, og vi er begge p vei nord; mot det de og folketomme.

Mitt navn er Lora. Jeg hadde et etternavn ogs, men det er ikke s viktig lengre. Gruppen jeg havnet i etter bussulykken bestr av tte personer, inkludert meg selv, min bestevenninne Jeanette og hennes eldste storebror Johan. Utrolig nok er vi tre blitt gruppens muskler, ettersom jeg har erfaring med jakt og skytevpen, og bde Jeanette og Johan en gang i tiden drev med kampsport. Vi er ogs gruppens yngste, hvor de fem andre er tidligere politikere og overklasse mennesker."

Ta et yeblikk og tenk dere hvor jvla fantastisk en slik film hadde vrt. Zombier (og da mener jeg IKKE nazi-zombie-komedie-blodsprut-shit som i Dd Sn) i Norge. h, jeg blir helt hyper nr jeg leser dette.

Med Unes samtykke s tenkte jeg at jeg skulle legge frem og illustrere de tingene som gjr at jeg liker historien hennes.

Men frst...



Da var det sagt.

Vel, la oss sette i gang!

GRUNNER TIL AT DU BURDE LESE "APOCALYPSEN - N ER DET NORGES TUR"

- Vennskapet (Hovedsakelig mellom Lora og Jeanette da.)

Hvordan kan man ikke elske disse to? Her snakker vi om to 19 r gamle jenter som dreper zombier med rifle og (unnskyld uttrykket) fuckings balltrr det ene yeblikket, for s chille i det neste. Disse to fr meg alltid til trekke p smilebndene nr de er sammen, og de er en genial duo.

Det er liksom de sm tingene de gjr som viser nyaktig hva slags vennskap de har.
Enten om det er slss rygg mot rygg mot en gjeng zombier, eller om det er snakke om gutteproblemer.


Bestevenner er venner som dreper folk for deg. Vakkert, ikke sant?



- At handlingen tar plass i Norge (NORSK NATUR)

Jeg trenger vel strengt tatt ikke forklare dette mer. Dere skjnner poenget.
Jeg har en hard-on for Norsk natur.
Det jeg mener med dette punktet er enkelt og greit: Norge = Ultimate apokalypse plassen.

Dette ble et veldig kort punkt.

Hmm...

Her har dere et bilde av meg for kompensere.



Herrejesus, denne tegningen er min stolteste prestasjon .

- Jeanette

Jeg elsker denne jenta. Jeanette er en veldig morsom, bestemt, omsorgsfull og beskyttende karakter. La oss ikke glemme at hun ogs er badass som f, og er innstilt p overleve uansett hva som skjer.

Bland p toppen av alt dette inn at hun er ganske impulsiv og ikke alltid tenker over ting - og du fr en helt herlig person som gir en hel haug av flotte yeblikk.








Jeg tror at det er bra at Lora er til stede og kan avverge slike situasjoner.

- Alle de herlige sm yeblikkene.

Selv om det ligger en veldig alvorlig tone i historien - det er jo faktisk en apokalypse p gang - s liker jeg hvordan ikke alt er ddsalvorlig og karakterene faktisk oppfrer seg som ja, mennesker, venner, og familie som fr katastrofen. Fremmede mennesker tar imot andre overlevende som gjester, istedenfor jage dem bort for ha alt utstyret og maten for seg selv.

Karakterene tar vare p hverandre og prver leve s normalt som mulig - tatt alt i betraktning.

Lora og Jeanette bytter stadig p "morsrollen" ovenfor hverandre, noe som frer til ordentlige kvalitetsyeblikk som dette:









h, mamma Lora er den beste Lora.

Dette minnet meg om da mamma sto og passet p mens vi slyde fisk da vi var sm. Sm barn som "leker" med blod, tarmer og innvoller. Gode minner.


- Den relativt avslappede holdningen til alt.

Dette tror jeg at er det jeg elsker hyest med hele historien. Vel og merke er den fortalt gjennom ynene til en noks pessimistisk person, men uansett, jeg bare elsker hvor rolig hele situasjonen er.

Jeg mener, i de fleste apokalyptiske historier og bker, s er det en slags intens panikk gjennom hele greia og folk m kjempe for overleve, drepe hverandre i indre strider i samfunnet og alt er stress og dd og smerte. Men det alle disse historiene har til felles er at de skjer i USA.

S... hva med i andre deler av verden?

Apocalypsen tar plass i Norge, lille Norge der alle lever relativt bra og folk ikke stresser for mye. Vi har et vellfungerende samfunn og innbyggere som kan ta vare p seg selv, og som kan samarbeide.

Du kan se p Apocalypsen som en slags "The Walking Dead" - Norge edition (Noe som vil si at alt er relativt chill og folkene er mye mer laidback, i forhold til i Amerikanske katastrofer). Hvorfor slss med andre mennesker? Her, la oss dele litt mat. Ha en flott dag videre. h, se en zombie. Jaja, fr vel drepe den da.

Jeg elsker dette s hyt.

Jeg tror favoritt eksempelet mitt p dette er da Lora kommer over en zombie mens hun gr tur.



























Lora doesn't give a shit.

Dette er genialt p s mange niver. Hadde dette skjedd i en annen historie, s hadde hun trukket frem pistolen sin og skutt tusen skudd mot den uten treffe, for s snuble og lande i vannet sammen med zombien og alt hadde blitt 100 ganger mer intenst.

h, herregud, jeg s det frst n, men er det bare meg eller s zombien i det nest-siste bilde skikkelig fornrmet ut?! Hahahah!

Det der var ikke ment skje engang! Jeg klarer ikke slutte le n!






Jeg grter her, herregud! Hahahhaah!!

h... sorry for blod og grr p bloggen alts, men nr jeg frst fr tegne det, s elsker jeg overdrive. Og nr alt var i svart-hvitt s ble det s spennende med rdt blod.
Sorry (ikke egentlig heheh...)

- Jeanette igjen







Jeg bare elsker den jenta.

Det er s klart mange, mange flere grunner til hvorfor du burde lese Apocalypsen - f.eks. fordi det kan gi deg noen minutter med underholdning p en kjedelig hverdagskveld *hint hint*
Jeg hper virkelig at noen ble inspirert til lese historien av dette innlegget. Det var jo faktisk intensjonen min, heh.

Det var veldig gy tegne noe litt annerledes. Som f.eks. blod. h, jeg bare elsker tegne blod. Det hrtes veldig merkelig ut...

Jeg orket ikke fargelegge tegningene, s det ble en slags svart-hvitt-grtoner-greie, med unntak av blodet og grret. Synes det ble en litt morsom effekt egentlig.

Jeg kommer sansynligvis til tegne mer fra historien nr Une legger ut flere kapitler, og jeg gleder meg til gjre det. Det er veldig morsomt tegne noe som ikke tilhrer en selv.

h, nr vi snakker om tegne noe som tilhrer andre!
Bloggeren http://emodraw.blogg.no/ tegnet for litt tilbake to av karakterene fra boka mi, og jeg m jo bare vise det frem her.



Den er s utrolig st! Jeg elsker mten hun tegner glans i hret p (slike ting fr jeg aldri til selv...) og uttrykket i Ians ansikt stemmer p en prikk. For en giddalaus tufs han er alts... Blair ser herlig ut der hun drar ham med seg. "Vil du ikke, s skal du." kan jeg hre henne si, haha.

Tusen takk til Emodraw for tegningen, jeg ble kjempeglad! :D

Jeg blir s lykkelig nr jeg ser folk som tegner ting til meg til en forandring (alltid jeg som tegner til andre, hehe...). Det er som f en bursdagsgave, bare bedre!

Fr hpe at Une ble glad for tegningene til historien hennes og ble inspirert til skrive masse, masse mer.
St p Une! Jeg skal sitte her og heie p deg!

Hper dere sjekker ut bloggen hennes, og leser kapitlene. Jeg anbefaler dem sterkt.

Her er en link i tilfelle dere ikke gidder scrolle oppover for finne den: (http://apocalypse.blogg.no/)
Det er forelpig 5 kapitler ute, men kapittel 6 kommer veldig snart.
Jeg gleder meg allerede!

Irriterende problemer nr man skriver en bok + Kapittel 4

Hei folkens!

Jeg begynner fle at denne bloggen har blitt til en slags mnedlig greie...
Med snn et blogginnlegg hver mned.
Jaja, dere kan jo se p det som f en liten dose meg hver mned, slik jeg fr pondusblad fordi jeg har rs-abonnement. (Som forresten er en helt konge julegave.)

Hva skulle jeg egentlig blogge om igjen?
h, ja!

Kapittel 4 av boken min er herved lagt ut p ISSUU-siden min.
Det tok litt lenger tid enn jeg hadde tenkt skrive det ferdig. Mest fordi jeg bruker en evighet p lese gjennom og rette opp skrivefeil, slette ting jeg ikke liker og legge til ting som burde vre med. Fler kapitlene m vre helt perfekte, ellers klarer jeg ikke legge dem ut.
(Akkurat som med tegningene her. Selv om det bare ser ut som skriblinger, s bruker jeg helt skummelt mye tid p f til alt s jeg er fornyd med alle tegningene.)


Dere kan lese Kapittel 4, og alle de andre kapitlene til boken ved klikke p linken nedenunder:







Gaaaah! Jeg elsker dette kapittelet s hyt!

Jeg har gledet meg noe helt villt til denne delen, og jeg har derfor prvd bygge opp historien s godt jeg kunne opp til n.Da jeg kom p bok-ideen (for rundt et r siden), s var handlingen som skjer i dette kapittelet den frste tingen jeg fant p.

Denne lille ideen vokste deretter som et embryo inni meg til bli en stor og sterk baby-id opp gjennom mnedene. Etter ha gtt hygravid p tanken om boken, var det tid for at den skulle fdes, og jeg begynte skrive. Jeg har praktisk talt tenkt ut hele historien rundt denne eneideen.








(Denne her ble skrevet og tegnet kl 2 p natten... jeg beklager s inderlig.)

Siden jeg n har skrevet p denne boken i en god stund, s har jeg oppdaget at det er en del irriterende problemer med det skrive en bok. Da snakker jeg ikke bare om hvor vanskelig det er sette seg ned og faktisk skrive den - det tror jeg at jeg har nevnt tidligere.

Jeg har plukket ut et par av disse problemene og tenkte vi kunne g litt inn p dem, for jeg fler at dette er ting som andre som skriver kan relatere seg til. (Hper jeg... ellers er dette litt kleint).

Okei, la oss starte.

prve forklare hva historien handler om.

Dette er nok mitt strste problem nr det gjelder skriving.
Jeg har fr sagt at jeg ikke klarer forklare selve ideen bak boka eller hva som skjer i den.

Det er en grunn til at jeg ikke har skrevet det her p bloggen, men isteden bare poster kapitlene s dere kan lese dem selv.

Hovedgrunnen til dette er at det bare hres helt forferdelig dumt ut nr jeg i det hele tatt prver fortelle noen konseptet.


















Dette er s forferdelig frustrerende!

Jeg klarer p dd og liv ikke forklare hva denne boken handler om, enn hvor mye jeg prver formulere forklaringer inni hodet mitt. Alt hres dumt og idiotisk ut. Hvis jeg frst skal forklare, s blir det en ren skolestil fordi jeg fler det er viktig f med absolutt alt, s de ikke skal misforst noe.

Hvis dere faktisk lurer p hva boken min handler om, s kan jeg si det at hvis dere leser de 4 frste kapitlene (muligens helst ogs femte nr det kommer ut), s vil dere skjnne greia og s kan dere selv komme opp med en forklaring p selve historien - for jeg klarer det ikke.

Jeg kan umulig vre alene om dette her.
Det er rett og slett bare helt umulig.

Det fortelle noen om historien din, noe som du bare selv forstr 100% inni hodet ditt - er som prve forklare en farge til en blind person.











automatisk tenke engelsk nr du skriver.

Denne vet jeg at flere sliter med!

Jeg er som mange andre vokst opp med et engelsk media rundt meg, bde p tv, pc, aviser, blader og alt mulig annet. Det er jo vell og bra det, jeg mener vi fr jo inn det engelske sprket i systemet dagelig og dette hjelper jo p forstelsen vr av sprket.

De fleste av filmene og seriene jeg ser p n, er p engelsk eller har engelsk undertekst.
Dette har gjort noe med hodet mitt... noe veldig irriterende.

Dere skjnner, jeg tenker for meg handlingene i boken min som om det var en film for det meste. Jeg ser for meg ting som skjer som om de skulle skje i en film, jeg ser for meg hvordan karakterene oppfrer seg og blir "filmet" nr de reagerer p ting - jeg tenker til og med for meg lyssetting og bakgrunnsmusikk. (Hvorfor kommer jeg tilbake til senere...)

Siden jeg har boken min som en film inni hodet mitt, sblir det fort p engelsk, for det er jo det som er mest naturlig for meg. Personene snakker engelsk og handlingene de gjr blir beskrevet p engelsk nr jeg tenker dem for meg.

Dermed m jeg bokstavelig talt oversette alt jeg tenker til Norsk for kunne skrive det ned.









Dette er ganske tungvint, selv om det ikke tar s skrekkelig lang tid.

For det meste er det bare rart og undvendig. Jeg prver hele tiden koble om hjernen min til tenke Norsk nr jeg skriver, men det gr bare ikke. Engelsken er som brent fast i hjernebarken.

P grunn av denne naturlige engelske tankegangen nr jeg skriver, s har jeg flere gansker havnet i frustrerende situasjoner der det gr opp for meg at jeg har den engelske lsningen p noe - men ikke den norske.

Jeg kdder ikke, jeg har faktisk en tittel til boken - men KUN p engelsk! Det plager meg hver dag...

Og dette er bare toppen av kransekaka. Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har villet rive meg i hret over denne tpelige engelske tankegangen.





















Av og til lurer jeg p om jeg ikke bare burde skrive p engelsk... spare meg selv bryet..
Men jo, engelsk er et fantastisk gyt, luftig og lekent sprk. Det har en viss muntlig sjarm over seg som gjr det lett lese - men... jeg fler ordforrdet mitt blir kraftig redusert nr jeg prver skrive lange engelske tekster - s en hel bok... jeg tror ikke det hadde gtt.

bestemme HVOR historien din skal ta plass.

Dette problemet her har jeg enda ikke klart overkomme.

Jeg har ikke i lpet av de 4 kapitlene jeg har skrevet ferdige i det hele tatt nevnt hva byen karakterene mine bor i heter, eller hvilket land de kommer fra. Jeg klarer det bare ikke.

Det er helt forferdelig vanskelig og jeg tenker p det hvert eneste sekund jeg jobber p boken. Karakterene m jo komme fra en plass - jeg kan ikke g gjennom en hel bok uten nevne hvor historien tar plass! Det blir som ha en hel bok uten nevne om hovedpersonen er hunkjnn eller hankjnn.

Det mest irriterende er at jeg ikke har laget min egen verden, eller jeg har jo det - men jeg m ogs forholde meg til verdenen vi lever i og hva som er i den. Karakterene mine m alts komme fra en spesifik virkelig plass, og ikke bare et sted jeg finner p ut av det bl.

Dette gjr meg virkelig frustrert og stresset.


Det burde virkelig ikke vre s vanskelig. Jeg mener, det er jo bare velge en interressant plass. Her i Norge har vi jo en hel haug av nydelige, spennende byer og steder.

Hovedrsaken til at jeg har s store problemer med velge er... okei, ikke le n, for enn hvor teit dette hres ut, s er det faktisk et ekte problem som jeg har.

Jeg vil ikke at boka skal ta plass i Norge i tilfelle den senere blir filmatisert.

(Det er derfor jeg tenker s mye p musikk og slikt.)

Jeg vet nyaktig hvor teit og innbilsk dette hres ut! Jeg hater meg selv for tenke slik, men snn er det - jeg er teit okei?






Hvis boken tar plass i Norge, s blir det jo mest sannsynligvis et norsk filmprosjekt - og (okei, jeg vil ikke vre frekk, men helt serist) jeg vil heller skyte meg selv i foten enn gi norske filmselskaper rettighetene til historien min. For la oss bare innse det - Norske filmer (de fleste norske filmer) suger hardt.

Da kan man jo tenke: "Hvorfor skriver du ikke bare at de er i USA da?"

Jeg har tenkt p dette ogs, og nesten gjort det, men det er bde positive og negative ting med la en historie ta plass i USA. Jeg mener, USA er jo en konge plass, men rh...

Det er bare s forferdelig klisj.

Jeg mener, hva har ikke allerede skjedd i USA? Romvesenangrep (s godt som alle i filmens historie...), vampyrer, varulver, spkelser, mutanter, apokalypser, greske guder, og absolutt ALLE superhelter har allerede vrt der og reddet dagen...! Jeg har sikkert glemt et par ting, men dere skjnner poenget - ALT har allerede skjedd i USA.



Jeg fler ikke at min historie har noe slenge til denne lista. Det blir som kaste en fystikk p et bl - den vil bidra til gi varme, men ingen vil sette pris p den.

Det frister derfor la historien ta plass i et litt mer spennende og ikke s oppbrukt land, som for eksempel Norge. Jeg mener, hallo - Norsk natur! Trenger jeg si mer? Bare tenk dere; En film av amerikansk kvalitet, men med NORSK natur som gir en syns-orgasme i bakgrunnen. Herregud, det hadde vrt magisk!

Det hadde ogs vrt mer lettvint la historien foreg i Norge, med tanke p at jeg faktisk ville hatt kunnskap om hvordan det er bo her.

Jeg fler jeg blir dratt i to retninger nr jeg prver bestemme meg - og begge to har noe positivt og noe veldig negativt med seg...

Det er s vanskelig.

Jeg har s klart tenkt p andre land ogs, men det er liksom ingen som passer. Historien har ikke helt England-feelinga, og i hvert fall ikke Australia eller Canada. Og andre ikke-engelsk snakkende land er et stort og klart NEI.

Dette problemet er s forferdelig irriterende...

Jeg har ikke akkurat gjort det lettere for meg selv heller, ved gi karakterene mine engelske navn... herlighet Karoline, sjakktrekk der alts. Hvis handingen skal foreg i Norge, s burde jeg endre navnene. Men selv om jeg vet at det hadde vrt det smarteste valget, s klarer jeg bare ikke f meg til gjre det.

Navnene deres har liksom vokst fast til dem - jeg kan ikke fjerne noe s viktig ved karakterene uten delegge dem. Ian er Ian Warwick, Heiley er Heiley Price og det samme gjelder de andre karakterene. endre p navnene deres, ville blitt som endre navnet p barnene dine - i hvert fall for meg.

Huff... Jeg fr se hva som skjer framover, om jeg klarer bestemme meg for noe.

Nr hjernen begynner kdde.

Hvis dere har noe til felles med meg, s skal det ikke mer enn et par minutter med konsentrert arbeid til fr tankene flyr av grde. Jeg er helt skummelt distr og dette gjr at nr jeg skriver, begynner hjernen min tulle og tenke p andre ting enn den egentlig burde.

Det kan vre hva som helst - bare ikke det jeg egentlig burde konsentrere meg p.

Og det er helt ufattelig irriterende.






















Jeg har ikke engang planer om i det hele tatt lage en oppflger, men likevel gr jeg konstant rundt og tenker p ting som kan skje i den. Jeg kdder ikke - jeg har bokstavelig talt nok historie til 3-4 bker inni hodet mitt, og vil bare ha EN bok!

Jeg blir helt gal...

Kan ikke hodet mitt bare fokusere p det jeg holder p med, istedenfor sprette rundt og finne p andre ting i hytt og pine?
Det hadde vrt s mye lettere...



Det finnes s klart mange andre irriterende problemer nr man skriver en bok, men jeg flte at disse var de mest plagsomme og sentrale.

Heh, dette innlegget skulle egentlig vre veldig kort - men dere ser hvordan det gikk. Nr jeg frst kommer i gang med prate/skrive om et tema, s blir jeg fort revet med og ja, da flyr ordene/bokstavene i hygir.

Jeg hper at andre som skriver kjenner seg igjen i disse problemene - eller jeg hper vel egentlig at dere ikke kjenner dere igjen i dem for deres egen del. Hvis dere klarer styre unna dette, s er jeg oppriktig misunnelig p dere - for dette er ting som plager meg sterkt og inderlig.