Kollerline

Jeg har alltid vært en katte-person. 
Katter appelerer liksom bare bedre til meg enn f.eks. hunder. 
Selvfølgelig er hunder søte og de ser ut som de konstant går på en maksimum dose med lykkepiller.  
Men katter... årh! De er bare så ufattelig søte at jeg får lyst til å begynne å gråte hver gang jeg ser dem!

Jeg mener, de på disse nurkene! Gaaahh!

 Tårene renner! Jeg klarer ikke håndtere sjønnheten! 
Cutness-overloade!!!!!


Ja, men tilbake til saken...
Jeg snakket altså om at jeg er et katte-menneske.

Jeg har alltid likt katter, og jeg har alltid kommet godt overens med alle katter jeg støter på. Derfor har det vært naturlig at jeg alltid har vært bestevenn med kattene i nabolaget. Med tanke på at jeg ikke fikk mitt første kjæledyr før jeg var 8 år, så var det naturlig at jeg koste med hver katt jeg støtte på. Jeg pleide å leke med alle kattene i boligfeltet vårt, og hadde det ikke vært for at jeg ikke hadde dem hjemme, kunne de likegodt vært mine egne katter. 

Må helt ærlig innrømme at det fortsatt er litt sånn. Når jeg møter på katter, tar jeg meg alltid tid til å klappe på dem.
Jeg mener, katter er jo bare herlige.

Derfor fikk jeg en gledelig overraskelse da en de nærmeste naboenene våre fikk seg en ny katt.
Det var som kjærlighet ved første blikk.

Dette brakte tilbake minner fra da jeg var liten. 
Selv om jeg var godvenn med alle kattene i boligfeltet, var det en katt jeg hadde et helt spesielt forhold til - og det var faktisk den forrige katten til naboen som nå har den oransje katten. Det var en middelaldrende brun katt som alltid lå i trappa deres og sov.

Jeg husker da jeg var rundt 7 år gammel og pleide å løpe bort for å kose med den nesten hver dag da jeg kom hjem fra skolen.  
Jeg pleide å sitte og klappe på den søte lille pusen, og hvis mamma, pappa eller søsknene mine ikke var hjemme, løp jeg gjerne inn og hentet et glass med melk til ham. 

Det skal riktignok sies at jeg ikke alltid har vært verdens glupeste person... 

Uheldigvis døde pus for noen år siden, og det ble slutt på å søle til pelsen hans med melk.
Men derfor ble jeg ekstra glad da jeg fant ut at naboen hadde fått seg en ny pus. 

Det er så greit å ha en katt som møter deg hver gang du kommer hjem. Det hjelper liksom på humøret. 
Det finnes rett og slett ikke noe bedre enn å bli møtt av en pjuskete oransje dott når du har hatt en vanskelig dag. 

Egentlig trenger vi ikke psykologer her i verden - vi trenger bare en katt til hver person!
Tenk hvor fin verden ville vært da! Derfor synes jeg alle i hele verden skal stemme på meg som verdenshersker.  

Jeg har sett at noen har spurt om når Grease-innlegget kommer.
Musikalen hadde som sakt forestilling 26. april og fram til 30. april. Det er jo faktisk en stund siden nå - men grunnen til at jeg enda ikke har blogget om forestillingene, er at jeg fremdeles venter på å få noen bilder fra showene. Nå disse kommer - skal jeg lage et kanon-innlegg! 
Så gled dere masse!  Skal ikke røpe for mye. 

Men det jeg kan si, er at  Grease var noe av det gøyeste jeg har opplevd i hele mitt liv! Og jeg gleder meg sånn til å se filmen de filmet av det ene showet! Weee!

Har forresten rundet 200 likes på Facebook! Wheoo! Hadde aldri forventet det!
Jeg mener 200... det er jo... 200!!! 

Tusen takk for alle de flotte kommentarene og tilbakemeldingene!
Dere er fantastiske folkens!

 

-K

Nå er det bare 2 dager til premieren!
Holy shit... merker nervene har satt seg i kroppen...

Øvingen er mer intens enn noengang og nå må alle scenene blir perfekte og alle replikkene være husket og gjennomgått. 
Alle sangene og dansene finpusses og blir gått gjennom + at kostymene blir sydd inn så de skal passe perfekt.

Om 2 dager kommer vi til å stå på scenen og framføre musikalen!
Og i morgen er det generalprøve!
Ååårhhh!!!! Klarer ikke sitte stille - kjenner spenningen i hele kroppen!
 

Merker det er blitt mye Grease-blogging her i det siste.
Bloggen svømmer faktisk nesten over av Grease-ditt og Grease-datt for tiden. 

Fredag i forrige uke hadde vi i Grease et lite PR Stunt som gikk ut på at vi kledde oss opp i kostymene, satte oss i en haug gamle Amerikanske biler og kjørte rundt i Mandal sentrum. I tillegg holdt vi show rundt om i byen og viste fram "Grease Is The Word" og "Summer Nights"

Det var kjempemorsomt - men fy søren å kaldt det var! Spesielt når man går i en tynn kjole...  Jeg var ikke den eneste av jentene som frøys, men heldigvis hadde vi tepper og varme gutter til å holde oss varme, haha. Bilene var helt fantastiske og hadde jeg kunne valgt, ville jeg bare ha kjørt rundt i dem hele dagen!

Faren til Maria (Sandy) løp rundt og tok masse bilder, og for å si det mildt - det ble ganske mange gøye bilder.
Jeg har så klart tatt meg litt kunstnerisk frihet med noen av bildene.

Jeg er så fantastisk glad for at jeg ble med i Grease, og jeg kan ikke tenke meg noe gøyere enn å gå på øvelsene og le, danse, synge og spille skuepill!
Grease er helt klart noe av det gøyeste jeg har opplevd så langt! Står kanskje til og med ikke så langt ifra Skillet-konserten (Beklager... Grease er gøy, men Skillet er Skillet)

Så nå øver vi hele dagen og prøver å gjøre oss klare til premieren.
Alt må være perfekt, og ingenting mindre enn fantastisk blir akseptert. 

Dette blir det siste innlegget mitt før premieren, men skal komme med en oppdatering så fort som mulig! 
Til dere som kommer på Grease - Dette blir helt klart en opplevelse!!! Og dere kommer ikke til å angre på at dere kom!!!

ØNSK OSS LYKKE TIL OG KOM OG SE PÅ GREASE 2012 !!!!

GREASE IS THE WORD!!!  

-K

Grease premieren er så nær at den praktisk talt stikker meg i ryggen. 
Jeg har i mange uker tenkt at "Jaja, det er jo heldigvis lenge til vi skal ha forestilling... Bare å slappe av" - men først nå går det opp for meg at det faktisk er premiere i neste uke!
Vi skal faktisk opptre i neste uke! Om 8 dager!

Har dere peiling på hvor kort 8 dager er?!
Jeg merker panikken sprer seg litt i blodårene når jeg tenker på at om 8 dager skal jeg faktisk stå på scenen og opptre...
8 dager... hva søren skjedde med all tiden min?! Den dyrebare avstanden jeg klamret meg til mens jeg beroliget meg selv med at premieren heldigvis var langt unna....!  

Selv om jeg merker jeg skjelver i conversene - så må jeg innrømme at jeg også gleder meg noe helt vannvittig.  

Jeg gleder meg til å stå på scenen og ha det gøy. Er det noe jeg husker på Back To The 80's (musikalen jeg var med på i fjord >>link<< og som var min første musikal) så var det at det var dødsgøy!
Man får et ordentlig adrenalin-sjokk av å stå på scenen!

ÅÅrhhh...! Jeg vet ikke hva jeg føler... hovedfølelsen må nok være at jeg er ganske stresset - men jeg merker jeg er spent, glad, nervøs, panikkslagen og .... ja egentlig litt sulten.



Jeg forventer at alle dere som leser bloggen min kommer for å støtte meg og for å se musikalen!
Det er faktisk obligatorisk for dere å kjøpe billett og komme dere ned her på sørlandet for å se på meg opptre... sånn bare er det. Man kan kalle det en slags uskreven blogg-leser-regel.

Hvis dere er interesert i å bestille billetter - så linker jeg til siden der man kan få kjøpt.  

Jeg er ikke personen til å beklage meg over at jeg ikke blogger - men jeg kan ærlig innrømme at det har vært itt magert med innlegg her i det siste... 
Men desverre, siden jeg verken tjener tusenvis av kroner på bloggen min og dermed kan droppe ut av skolen og bare leve på å tegne til dere -  eller er ekstremt god på multitasking, så har jeg rett og slett bare ikke nok tid til å blogge så ofte som jeg gjerne vil. 

Jeg har så mange ideer til innlegg - men jeg rekker aldri sette meg ned og få det ut.
Siden vi er inne i sluttfasen på musikalen - så tar Grease opp så godt som 85 % av tiden min, der unntakene er skole, dopauser, søvn og matpauser. 
Jeg lever og ånder Grease for tiden....

 

Siden dette er livet mitt for tiden, så tenkte jeg at jeg skulle dele litt informasjon om musikalen med dere. 

Etter at jeg sluttet med standard-bloggen min, ble jeg dårligere til å ta med kamera og få dokumentert ting som skjedde.
Så derfor kan jeg ikke brife med masse bilder fra øvelsene. Men heldigvis så ordner Une den biten!
Siden Une elsker å fortelle folk om musikalen - og i tillegg går på Media og Kommunikasjon og derfor har en interesse for filming - så pleier hun å filme på noen av øvelsene. 

(Du kan lese bloggen hennes  http://veientilbroadway.blogg.no/  her)

Dermed løper hun altså rundt med kameraet sitt som en ninja filmer folk når de ser mest mulig lurvete og trøtte ut.  
Det er til og med blitt bestemt at hun skal få lov til å lage "bakom-filmen" til musikalen. Altså en samlig av hendelser fra øvelsene under hele musikalen. 

Dette har resultert i en haug med klipp av oss som danser, synger og skuespiller. 
Ikke alle er like fine akkurat, men det er jo egentlig bare morro å se på.
Det er litt flaut å se hvor dårlig dansingen og sangen var for tid tilbake - heldigvis er alt mye bedre nå! 

Eheh... ja som dere ser er jeg veldig flink med teknologiske duppedingser... 


Siden Une går på Media og Kommunikasjon i Kristiansand, så hadde de i oppgave å lage en dokumentar om et tema. Og så klart valgte Une å lage en dokumentar om Grease. 
Dermed ble det intervjuer med hovedpersonene og hele pakka. Dokumentaren ble utrolig stilig og jeg må le hver gang jeg ser den! Det er bare så bra alt sammen! Haha!

Forresten, jeg vet at jeg ser ut som jeg har falt ut av en lastebil - men til mitt forsvar så  hadde vi just danset idet Une rev meg ut på ganga. 

I forrige uke var det Fylkesmønstring i UKM. 
Siden kulturhuset er så flott og fint - så ble det bestemt at det skulle være i Mandal denne gangen. 
Og siden Mandal var vertskommune - så skulle Grease være åpningshowet. 
Vi fremførte "Grease Is The Word" 
Så da ble det å stesje seg opp i kostyme og sminke. Wheeooo!!!

Haha Torbjørn lekte litt Jan Thomas og tok seg av stylingen! 

Utrolig gøy opplevelse!
Og siden UKM ble filmet - så ble jo nummeret vårt filmet også!


DU KAN SE "GEASE IS THE WORD" >>HER<<


På kvelden: Spol til 00.32.00
På dagen: Spol til 00.26.00



Som dere kanskje husker så lagde jeg altså "Grease i kort versjon" for tid tilbake (ehja... det var i forrige innlegg...)
Hvis du ikke har lest innlegget - så linker jeg >>HER<<

Haha, jeg elsker det innlegget - og tydeligvis gjør andre det også!
Egentlig gjorde jeg det bare for gøy uten å tenke videre over det, men for noen dager siden plinget det inn en melding på facebooken min.  
Jeg åpnet den og dette var hva jeg så: 

Og dette her var reaksjonen min:

 

Jeg klarte knapt å sitte stille - gleden bruset som en fontene og jeg klarte ikke å slutte å smile.
Min tegneserie - tegneserien jeg hadde tegnet, skal være med programmet som skal deles ut til alle som kommer på Grease!
Mange hundre folk kommer til å lese den! GAAAHHH!!!

Og det kommer til å stå navnet mitt på den! 
Hadde håpet at de skrev blogg-adressen også, men vi får se..!

Uansett så er jeg i himmelen av glede!

Nå er det bare 21(eller noe, dere kan se den eksakte nedtellingen på Unes blogg (http://veientilbroadway.blogg.no/) WOOOOW! Et parantes inni et parantes! Parantesception!) dager igjen til Grease-premieren. 

Premieren nærmer seg altså med stormskritt - åååårhhh! Det blir så morro!

Med tanke på dette, tenkte jeg at jeg skulle (i kort versjon) fortelle om hva historien i Grease egentlig går ut på. Så len deg tilbake, spis en kake og kos deg.

Dette er virkelig en lærerik og god historie. Jeg føler virkelig at jeg lærte en verdifull lekse av den.
Gjorde ikke du? En skikkelig god og flott livsverdi.... jaa...

Okei, så historien suger geiteballe - men musikalen blir jo dødsbra da.
Vi har jo tross alt Mandals beste instruktører og skuespillere (skryt, skryt, skryt...)

Så HUSK!
 

Dette kommer til å bli EPIC!

Så til alle i hele verden (eller de som er i Mandals-området) kom på Grease!!!
Kom og ta masse bilder av meg! (Og de andre folkene også...)

-K

Okei, siden jeg holder på med et stort Grease-innlegg, så tenkte jeg at jeg burde ha et innlegg i mellomtiden. Derfor tenkte jeg at jeg skulle begynne med en ny serie her på bloggen.

Den skal hete "Småting som irriterer" og vil for det meste bestå av småting som kan irritere deg i hverdagen.
Jeg tror de fleste vil kunne kjenne seg igjen i disse tingene. 
Hvis ikke, så er du enten helt ufattelig perfekt og heldig - eller så pleier du å sitte inne på et mørkt rom hele dagen.

Så uten nærmere indtroduksjon, her kommer en ting som irriterer meg noe grenseløst i hverdagen.

Dette må nok uten tvil være det mest smertefulle problemet som finnes, og jeg skal til og med ta det så langt at det ovengår mensensmerter. Det er rett og slett helt ufattelig irriterende og smertefult på samme tid, at det er til å bli helt syk i hodet av...

For dere som ikke har den fjerneste anelse om hva jeg prater om her, så skal jeg forklare dere hva jeg mener.

Okei, la oss begynne med det mest grunnleggende.
På hånden har man fem fingre. På begge hendene har man i alt ti fingre.
På disse fingrene er det negler (om lag en på hver finger om jeg husker rett...)

Rundt neglene er det hud (som blir kalt neglebånd).

Og ettersom neglene vokser hele tiden, fører dette til at litt av huden i neglebåndene begynner å stikke ut.
Eller... ja... det kommer hvertfall en liten hudgreie som stikker ut fra siden av neglen.

Og dette er vondt...
Dette er helt ubeskrivelig vondt...
Denne lille hudtingen får hånden din til å føles som den skal falle av...

Den lille hudtingen får hele hånden til å verke, og det verste er - det finnes ingen annen måte å få dem vekk på, enn å rive dem vekk (noe som kun er enda mer smertefult og grustomt).... 

Dere tror kanskje at jeg tuller, at jeg overdriver, at jeg bare syter over småting (okei, så heter serien "Småting som irriterer", men uansett...)
Det jeg vil komme fram til er at denne lille hudtingen har makten til å ødelegge hele dagen min. 
La meg demonstrere....

Dette er en underdrivelse... i forrige uke hadde jeg TO slike hudtinger....!
TO! EN PÅ HVER HÅND!!!
Føler meg som en krigsveteran etter å ha overlevd det der altså...

Og det verste med disse små hudtingene - er at de aldri forsvinner... du får dem, får vondt, river dem vekk, får enda mer vondt, og så etter en stund kommer de tilbake!
Det er som en ond sirkel....! 

Disse hudtingene er helt klart noe som kommer til å vente i helvette... sammen med all verdens hester, trailere og alt allet som er ondt og forferdelig.

Bare å komme med forslag til flere ting som kan komme i "Småting som irriterer"
Jeg tar imot alle forslag!
 

Grease-innlegget kommer snart, og ikke for å skryte - men det blir ganske epic. 

Nå har vi rundet 170 likes folkens! 
Klarer vi 200? Årh! Det hadde vært dødsgøy! Tror jeg ville løpt fra Lindesnes til Nordkapp i glede!

Okei... skal ikke være masete... men det hadde vært gøy å runde 200 - så spre budskapet om bloggen min og få alle bekjente til å like <3

Snakkes!

-K

Som dere så der, så er jeg ikke så ekstremt begeistret for skisport. 
For å snakke helt ærlig, så misliker jeg det ganske intenst. Hver vinter gruer jeg meg til alle langrennene og skiskytingene. 

Skisport er noe av det kjedeligste jeg vet om.
Kall meg gjerne dum, men jeg skjønner rett og slett ikke meningen...
I mine øyner er det bare en gjeng folk som sikler mens de prøver å komme før hverandre i mål (også er det noen som skyter på blinker og alltid bommer). 

Jeg er altså ikke veldig gira på skisport. 
Det irriterende er at jeg desverre bor i et hus med folk som setter skisporten like høyt som julaften.
De brøler, skriker, hopper, klapper og jubler fra sola står opp til den går ned under skisport sesongen.

Okei, nå skal jeg ikke klage alt for mye her - men jeg må bare dele litt av frustrasjonen min. 
Greit nok at de viser denne skisporten på tv, men må de ha den så tidlig??!

Jeg mener, jeg er en person som setter stor pris på søvnen min og elsker å dra meg lenge om morgenen. 
I tillegg klarer jeg ikke høye lyder (med mindre det er rockemusikk). Jeg faller nesten om hvis noen sprekker en ballong og jeg får et lite hjerteinnfart hver gang vekkerklokka mi ringer. 

Derfor får jeg helt panikkannfall hver gang de begynner å brøle og skrike nede i stua helgemorgene skisporten vises. Det er like forferdelig hver gang... 

Jeg sverger - hvis ikke denne skisportsesongen snart slutter - så tar jeg første bussen til Holmenkollen og legger meg midt i skiløypa... 

Jepp - så barnslig er jeg faktisk.

Jeg liker ikke skisport - dermed basta.
Sånn, måtte bare få det ut. 

Som dere kanskje la merke til, så har jeg prøvd meg litt på en annen tegnemåte. 
Er ikke så veldig proff når det gjelder å tegne, så jeg søkte meg lit rundt på Google og fant ganske mye inspirasjon. Blant annet denne tegnemåten her, som kalles Chibi.
Søte eller hva??!

Gaah! Jeg elsker dem - de ligner på små babyer!

Cutness-overloade!

Hvis dere har noen tegnetips, så setter jeg stor pris på dem! 
Alltid gøy å lære nye triks og teknikker! 

Lik Kollerline på facebook:
https://www.facebook.com/pages/Kollerline/194069210683838

-K

Den følgende historien er basert på en sann historie.

Kan med hånden på hjertet si at det er få ganger jeg har blitt så flau i hele mitt liv. 
Dette er virkelig meg i et nøtteskall... ååårhhh....

Håper dere likte dette litt annerledes innlegget. 
Siden det er ferie, tenkte jeg dere skulle få fri fra å lese mine lange tekster. 
Håper dere koser dere masse i ferien! Det skal hvertfall jeg! 

Endelig er det ferie! Wheeeooooo!!!

 Forresten, til dere som lurte - så gikk faktisk matteprøven bra! :D
Jeg fungerer visst best når jeg er stresset.
(Sa brura.... hohohoho....)

Og til dere som enda ikke har gjort det - her er en ting dere kan gjøre for å gjøre ferien enda bedre enn den allerede er!

Ærlig talt - hvem kan si nei til det der???

-K

På fredag (vet... sen til å blogge...) hadde vi matteprøve. Det var en kapittelprøve, noe som betyr at den faktisk teller ganske godt på karakteren vi får til sommeren eller våren eller ja... når vi får karakteren hvertfall. 

Siden jeg ikke fikk så god karakter før jul - bestemte jeg meg for at jeg skulle jobbe mye hardere med matten i år. Så siden Marthe er et ekstremt mattegeni - så hjalp hun meg å øve til denne prøven.
Bare for å ha sagt det, så er Marthe rett og slett en helgen. Jeg mener - den jenta har klart å holde ut med å prøve å lære meg matte - noe som sansynligvis er verdens vanskeligste oppgave.

Jeg har en uvane med at hver gang noen prøver å lære meg noe, og jeg ikke forstår det med en gang - så blir jeg sinna. Jeg blir rett og slett farlig aggressiv. Marthe må derfor tåle mine intense raseriutbrudd når hun hjelper meg med matten. 

Når det kommer til matte er jeg helt blåst.
Så TUSEN TAKK Marthe! Hadde det ikke vært for deg hadde jeg nok ikke klart meg. 
Er evig takknemlig for alt du har gjort for meg!

Ja, vi hadde altså matteprøve på fredag.
Jeg hater matteprøver. Jeg blir alltid stresset, og jeg føler aldri jeg har nok tid til å bli ferdig. 
Jeg liker ikke tanken på at jeg må bli ferdig med så så mange oppgaver på så så kort tid. Jeg liker å ta meg god tid til hver enkelt oppgave. 

Etter mange timer med forberedelser til denne prøven, satte jeg meg ned bak pulten og mattelæreren vår delte ut prøven. Stressnivået var allerede på vei opp idet jeg så ham gå rundt i klasserommet og dele ut prøven. 

Vi begynte med Del 1 (Uten hjelpemidler) som vi hadde 30 minutter på oss på. Da vi var ferdige med denne delen, hadde vi 1 time på oss på Del 2 (Med hjelpemidler). 

Jeg fikk Del 1 i hendene og stressnivået fløy i taket.

Jeg jobbet for harde livet og ble ferdig med oppgave 1. 
Selv om jeg blir naturlig stresset av matteprøver generelt, klarte jeg å holde pulsen på et nogenlunde lavt nivå.
Det vil si, helt til deg begynte på oppgave 2 på ark nummer to. 

Jeg begynte å prøve ut alle mulige tenkelige måter å regne ut oppgavene på uten å bruke hjelpemidler - men ingenting fungerte! Stresset boblet i blodet mitt og jeg kjente hjertet dunke oppi ørene. 

Det føltes plutselig som om alt gikk i super-speed rundt meg. Hver blyant mot papir hørtes ut som den gikk i 100 km/t. Hver bevegelse hørtes ut som noen trykket på "fast forward" på et kamera.
Rundt meg leverte en etter en inn Del 1 til læreren og begynte på Del 2. 

Jeg trodde jeg holdt på å bli gal der jeg satt og regnet for harde livet. Jeg følte meg faktisk fysisk dårlig av alt stresset. Hodet spant og det var så mange følelser inni hodet mitt at jeg trodde jeg skulle bli sinnsyk. 
Det føltes som jeg holdt på å bli schizofren der jeg satt!

Som om ikke dette var ille nok, trodde jeg at jeg skulle få hjerteinfart idet læreren plutselig annsonserte:

Stressnivået mitt skjøt så hardt i været at hele skalaen for stress eksloderte. Jeg svettet og kjente tårene i øynene idet jeg i panikk skrev så fort jeg kunne på så mange svar som mulig. 
Jeg skrev ting jeg ikke engang kan huske - så stresset var jeg. Man kunne knapt lese skriften, og jeg trodde hjertet mitt skulle sprekke. 
Og omsider nådde læreren pulten min. 

At det går ann! 
At det faktisk går ann å være så dum? Så blond? Så idiotisk? Så... så ååååååårrrhhhh!!!!

Jeg var faktisk på raden til å falle sammen i et panikkanfall - også viser det seg at jeg hadde gjort 5 ganger mer arbeid enn nødvendig og brukt mangfoldige minutter til unødig arbeid! GAAAAHHH!!!!

Jeg har akkurat satt en ny høyde på det å være blond... åårhh...

Riktignok hadde jeg allerede gjort oppgavene på Del 2 sånn halveis - så det gjorde det lettere å sette i gang på den, men likevel... jeg kunne godt spart meg for alt det unødvendige stresset og panikken.

Det er virkelig meg i et nøtteskall... åårhh..

Lik Kollerline på facebook:

https://www.facebook.com/pages/Kollerline/194069210683838

-K

Er det flere enn meg som ser på "Ønskedrømmen"?
Vell, kort og greit så er det altså et program om noen folk sm reiser rundt i Norge og hjelper folk med å oppfylle sine største drømmer.

Da jeg så dette programmet, fikk det meg til å tenke litt.
Tenk om disse folka plutselig hadde dukket opp og spurt deg om hva din største drøm var. 
Dette hadde vært din ene mulighet til å få oppfylt din største drøm! 
En slik sjangse kan man rett og slett ikke la løpe fra seg!

Folk har forskjellige drømmer, alt fra små ting til kjempestore.
Drømmen kommer helt ann på personen. For å bevise dette, forhørte jeg meg litt rundt. 
 

 
Det finnes så mye å ønske seg!

Personlig, hvis jeg hadde blitt spurt - hadde jeg nok fått litt panikk.  
Det går nesten ikke ann å plukke ut et ønske, den helt klart største drømmen. 

Jeg mener, jeg har så mange drømmer. 

Åhhh!
Jeg begynte med godtefri i september i fjor, og skal ha til september i år. Holder faktisk på å bli psykisk skadet av dette her. Det finnes jo sjokolade overalt! Hadde vært så fantastisk å smake en sjokoladebit igjen... åhhh...

Da jeg var runst 5-6 år gammel, bestemte jeg meg for at jeg skulle bli veterinær når jeg vokste opp, og den dag i dag er denne drømmen like stor. Jeg elsker dyr og veterinær er den ultimate framtiden min!

Meg og Karoline (ei i klassen, jeg snakker nemlig ikke om meg selv i tredjeperson - jeg er ikke så selvsentert enda... okei kanskje litt - men ja det er faktisk snakk om to Karoliner her) har allerede planlagt dette.

Jeg elsker å skrive bøker - og å bli forfatter hadde virkelig vært en drøm! Holder for tiden på med en bok, men den er helt topphemmelig, så den vil dere nok ikke lese noe om før den eventuellt kommer i butikkene. Haha. 

Åhh! Australia er helt klart mitt ultimate reisemål! Fy søren altså! Bare tanken på å reise ned dit og oppleve det spennende dyrelivet og se naturen gir meg gåsehud! ÅååhH! Det hadde vært helt fantastisk!

Åh! Det hadde vært helt fantastisk! Hadde virkelig blitt et minne for livet!

Alle disse drømmene brenner inni hjertet mitt med intensiteten til tusen soler. 
Men jeg kunne jo ikke kommet med denne lista til tv-folka hvis de spurte meg. 

Sånt sett, kunne det jo ha blitt en interesant tv-serie da.

Men tilbake til saken.
Si da at jeg bare kunne valgt en ting, en drøm de kunne oppfylle for meg. 
Hva hadde jeg valgt?

JO! Dere skjønner - helt siden jeg var liten har jeg alltid ønsket meg EN ting over alt annet her på jord. 
Hva snakker jeg om? Verdensfred? At tegnefilmer skulle være ekte? At jeg kunne snakke med dyrene?
Vell - alle de tingene hadde vært helt utrolig geniale ønsker, men nei... jeg snakker om et ønske jeg setter høyere enn alt på jord!

Mitt største ønske noengang, er nemlig......

Det er ikke kødd, jeg mener det.
Jeg, Karoline, eieren av kollerline.blogg.no har faktisk aldri, aldri noengang i hele mitt liv, tatt på en kylling. 
Jeg snakker altså om en sånn liten gul, fantastisk søt dott. 
Jeg har så forferdelig lyst til å ta på en kylling! Å kjenne den myke dunen på fingertuppene og holde på den lille gule kroppen.  

Det hele begynte da jeg var rundt barnehagealderen, sannsynligvis før det også. 
Jeg husker at jeg så bilder av disse nusselige, små, gule dotten med nebb og syntes de var noe av det mest fantastiske på jord. 

På påskemorgen på tv hver påske, hadde de alltid en rugekasse der de klekket kyllinger og hadde dem som kjæledyr gjennom hele påsketiden. Jeg husker at jeg satt klistret til TVen og drømte om at jeg satt der og holdt en i hendene. 

Ettersom årene gikk,økte bare dette ønsket mer og mer. Siden vi ikke bodde nærme en gård eller noe lignende, fikk jeg desverre aldri muligheten til å oppfylle drømmen min. Og hver gang jeg var på gård - var kyllingene allerede blitt til høner... 

Ikke det at høner er dårlige altså. Jeg elsker høner og noe av det positive med kyllinger, er jo at de faktisk blir til høner (eller haner). Jeg har faktisk holdt en høne! Og det var et magisk øyeblikk. 

Men det er liksom ikke det samme som å holde en liten kylling....

Årene gikk, og jeg fikk fremdeles aldri realisert drømmen min.
Nå går jeg i første på videregående - og jeg har fortsatt ikke tatt på en kylling! 

Er dette normalt?! Jeg mener, hvilken normal tenåring har ikke tatt på en kylling?! 
Jeg begynner virkelig å frykte at det er noe alvorlig galt med meg...

Derfor, hvis disse "Ønskedrømmen" folka hadde kommet og spurt meg om hva min største drøm er, hadde jeg uten å nøle skrikt "Å ta på en kylling!" med full røst!

Jeg kan se for meg at det ville ha utspilt seg på denne måten:

Åh! Bare tanken på å faktisk få ta på en kylling!
Å føle e den fantastisk myke og skjøre kroppen i hendene. Jeg tror jeg hadde besvimt av glede.

Vær så snill folkens! Hvis dere bor i nærheten av Mandal og får et kull med kyllinger - RING MEG! (Handling foran ord, ta opp telefonen og riiiiing meg!) Haha, måtte bare.

Men altså ja! Som dere kanskje har skjønt nå - så har jeg virkelig lyst til å holde en kylling. 
Hvis noen kan hjelpe meg med denne drømmen - så står jeg dem evig i gjeld!

Så ja, da lærte dere noe nytt om meg i dag også. Min største drøm i hele universet er å ta på en kylling. 
Åh... håper virkelig de TV2 folka ser dette - det hadde vært så fantastisk å endelig få oppfylle denne drømmen!

Tenkte jeg skulle være så hyggelig å oppfylle deres største drøm også (nemlig å like Kollerline på facebook)
Bare trykk på bildet - så vil drømmen din bli oppfylt!

Er helt ufattelig glad for all den positive responsen jeg får her på bloggen. Jeg mener det virkelig. Hver eneste kommentar fra dere, er som en stor varm klem - så tusen takk!

Og som om ikke dette var nok - så se på dette her!
Jeg tror jeg kommer til å bli helt diva her!
Dette er jo råtøft!

http://euerz.blogg.no/1323894886_fanart_til_kollerline.html

(Legg merke til den helt fantastisk nydelige baby-selen! Holy shit å fantastisk!!!)

http://fotomagi.blogg.no/1328734620_pure_awesomeness.html

 (Åhh! Jeg føler meg helt beæret over å i det hele tatt bli antydet å være den kuleste tegnebloggen i Norge! Du er helt fantastisk Maria!)

 http://octopatchi.blogg.no/

(Kristine er den mest begavede kunstneren i hele Norge hvis du spør meg! Du er kongen Kristine! Dette er den mest fantastiske tegningen som jeg noengang har lagt mine øyner på! Jeg bøyer meg i støvet!)

http://deadbunnylove.blogg.no/

(Haha, verdens vakreste kake som noengang er laget vettu... men tusen takk for det søte bildet Une!)

Tusen takk for all den positive responsen - og tusen takk for at dere henger med meg fortsatt, selv om bloggingen min er verre enn ånden til en som har spist ostepopp.
Så igjen - tusen takk folkens!  

Tenkte jeg skulle være min egne største fan og satte meg ned i MovieMaker og klippet sammen noen av mine favorittøyeblikk her på bloggen og lagde en liten video. 
Håper den faller i smak! 

Ja... nå vet jeg hva dere skal gjøre resten av kvelden.

Blir så ufattelig glad av dette her! (Ikke pervo-mannen, selv om han også er ganske hyggelig når man blir kjent med ham) Det jeg mener er bildene dere sender til meg og kommentarene dere legger igjen! TUSEN TAKK!

Huff... nå ble det litt for divasnakk her... sorry skal ikke gjenta seg.

Som unnskyldning til dere som sitter og brekker dere i kvalme akkurat nå - her har dere et bilde av verdens søteste kombinasjon.

Dere får ta det som en forsinket Valentinsdagspresang. 
Jeg mener - gi dette bildet til den du liker, så er du garantert at personen forelsker seg i deg. Det er bombesikkert. 
Hvem kan stå imot en babysel? Ingen! Og hvertfall ikke en babysel med en kylling på hodet! 
Det er faktisk vitenskapelig bevist at ingen kan motstå en slik samling av nusselighet.

-K

Som dere (noen av dere) kanskje allerede vet, så er jeg med i en musikal som skal settes opp her i Mandal. Musikalen er "Grease", og selv om "We Will Rock You" hadde blitt helt episk - så vil nok Grease også bli bra. 
Jeg mener, musikken er jo helt grei, og historien er jo morro den.
Så dette blir jo morro folkens! 

Greit, nå skal jeg slutte å være så halvgira. Fra nå av skal Grease være det gøyeste jeg kan tenke meg!

Etter å ha gått på audition, fikk jeg vite at jeg altså fikk en rolle i musikalen. Det er ikke første gang jeg har vært med i en musikal - i fjor var jeg nemlig med i musikalen "Back To The 80's"
Det var helt utrolig gøy - noe av det gøyeste jeg husker fra 2011.

Jeg spilte en av fire firlinger. Karakteren min  het Molly - og man kan si at jeg skulle være ganske hamma... 
For det meste var rollen min slik:

Ja... og ellers stod hun egentlig bare i sin egen verden. Rollen var ikke så stor - men jaggu var det gøy! HAAH!

Back To The 80's var noe av det gøyeste jeg noengang har opplevd! Uten tvil! Ble kjent med noen fantastiske folk og fikk en stor interesse for skuepill og sang.  

Beste tiden i mitt liv! 

I årets musikal har jeg fått en litt større rolle.  
I Back To The 80's kunne jeg telle alle replikkene mine på hendene (altså en for hver finger) - mens nå trenger jeg fire par hender - om ikke mer!

Okei... verste måten å fortelle noe på noengang...

Enkelt og greit, jeg har flere replikker i år.

Jeg er ikke sikker på om jeg synger solo i musikalen. Men hørte et rykte om at meg og Jonas skulle ha en duett. Haha, jaaa... det kan jo bli interesant. 

Rollen jeg spiller er en av Pink Ladies. 
Pink Ladies er den kule jentegjengen i Grease. Ganske karakteristisk med de rosa jakkene. 

Hardcore gjeng på så mange nivåer at det er helt skummelt. 

Hvis dere ikke har sett filmen Grease, så skal jeg forklare litt mer utdypende for dere hvem de forskjellige av disse folka er. I samme slengen kan jeg si hvem som spiller de forskjellige. 

Fantastisk herlig gjeng altså! 
Skuespillerne passer helt perfekt til rollene sine og vi kunne ikke hatt bedre folk!

Jeg spiller altså Jan (hun med det smoxy blikket).
For å være ærlig så visste jeg ikke engang hvem hun var da jeg gikk på auditionen. Da jeg fikk meldingen om hvilken rolle jeg hadde fått - gikk jeg straks inn på youtube og søkte opp etter henne. 

Nå i ettertid skjønner jeg hvorfor de valgte meg... jeg mener vi ligner jo faktisk ganske mye. 
Jan er ikke så ekstremt mye med i filmen altså - men når hun først er der så klarer du knapt å ta øynene fra henne. Jeg mener - den dama er selve definisjonen på attraktiv...
Skjønner godt hvordan jeg fikk den rollen. Jeg mener se på oss? Vi kunne like godt vært eneggede tvillinger.

 Nei, men vet du hva! Helt ærlig så er jeg kjempeførnøyd med rollen! 

Sånn jeg har fått det for meg, så er Jan ei sprudlende jente.
Hun er kanskje ikke den mest elegante i Pink Ladies, men hun er jaggu meg bare helt rå!
Hun er nok den rareste i hele Grease - og skal jeg være ærlig, så føler jeg det som en ære å få spille henne!

Jeg elsker så spille rare folk!
Det er jo faktisk de rare folka som publikum husker når de går fra showet!

Jeg lurte først på hvorfor jeg fikk denne rollen. Hadde jeg virket helt hemma da jeg kom inn døren til autidionen? Eller altså.. mer hemma enn vanlig?
Da jeg endelig fikk manus og begynte å lese gjennom ble jeg veldig overrasket. 
Jan er en morsom karakter å spille, og det skumle er at jeg kjenner meg igjen mye i denne jenta...

- Vi er begge glade i mat.
Det fant jeg ut allerede i begynnelsen av manuset. Jan spiser HELE TIDEN. Alltid. Hver eneste scene sitter hun og spiser. 





Og det er ikke sunne ting. Neinei, det er marengs (pikekyss), chips, potetsalat, riskrem, hamburger... You name it!

Det overrasker meg ikke om jeg kommer til å legge på meg under denne musikalen. 
Bare vent, i slutten av april kommer jeg til å måtte trille nedover gaten. 

Positivt er jo at puppene kommer til å bli større da. 

- Vi er begge litt småfrekke
Jan kommer av og til med noen sleipe småfrekke kommentarer til folka rundt seg.
Aller helst til Marty (kjære Une -  http://deadbunnylove.blogg.no/ )

Dette kjenner jeg meg godt igjen i. 
Selv har jeg for vane å komme med noen rappkjeftede kommentarer selv. 
De kommer som en refleks - jeg har ingen kontroll over dem. 

Heldigvis er jeg jo så søt at ingen kan bli sinte på meg <3

Ingen kan vell bli sinte på det der?? 
Det er jo som dratt rett ut av en Disney-film <3 

- Vi er begge ganske kleine
Selve rollefiguren Jan virker ikke så klein, men når vi øver inn rollene så smitter kleinheten min raskt over på henne. Jeg er naturlig en ganske klein person så dette resulterer i noen ganske dårlige scener...

Det sa nok det meste...

- Vi er like klønete
Jan er ikke akkurat den mest elegante av Pink Ladies.  
Og dans er helt klart ikke hennes sterke side (enda en likhet med meg). 

Selv er jeg ekstremt klønete og ukordinert (noe som gjør det å lære korografi til danser helt umulig).
Skjønner ikke hva det kommer av, kanskje at jeg er naturlig distre og mangler en evne for ballanse - men jeg faller nesten hver dag. Den flaueste var nok det fallet jeg hadde på skolen på fredag i forrige uke. 

Jeg klarer enda ikke helt forstå hvordan jeg klarte å snuble av å gå vanlig. 
Det verste med hele episode, var at hele ganga var full av mennesker... såå.... jaaa... dere skjønner tegninga. Jeg og Jan deler en felles klønethet. 
 

Jeg føler jeg endelig har klart å finne karakteren, og dermed blir det mye gøyere å spille henne. 

Det er altså så ufattelig gøy med Grease! Er så utrolig glad for at jeg fikk på auditionen!
Det finnes ikke noe gøyere enn å være med på en musikal!
Jeg elsker det! Faktisk! Jeg elsker det! Å kunne gå sammen med de herlige folka og synge, danse og skuespille - ÅH! Fantastisk!

Ikke lenge til premieren nå. 
Premieren er altså på 26. APRIL

Så hvis du tilfeldigvis er i Mandal eller rundt her, så kom ned til Buen (Jepp! Du leste riktig! Vi skal være i det nye kulturhuset! Wehooo!) og se på oss! Det blir epic!

Skal med hånda på hjertet si at jeg ikke er så ekstremt begeistret for selve kulturhuset... jeg mener... det passer bare ikke inn. Hvis dere ikke skjønner hva jeg mener - så se her: 

Jeg bare nevner det....
Men så klart - det blir jo flott å kunne ha en stor scene og ikke minst bibliotek som rullestolbrukere endelig kan komme seg inn i.  

Inger Marie (dramalærer og boss over oss alle) organiserte i forrige uke (onsdag) en photoshoot for oss "hovedrollene" hos Fotofabrikken.
Liker egentlig ikke så si hovedrolle... det høres så glorete ut.
Men altså vi dro til Fotofabrikken og kledde oss opp, sminket oss og pyntet oss riktig til å bli tatt bilde av i karakterene våre. Det var mildt sagt ufattelig gøy! Vi lo og koste oss hele dagen.

Selv om det var ganske uvant å stå foran et kamera og posere, så var det til å holde ut. Ikke alle bildene ble bra, men heldigvis tok vi jo flere hundre da. Utrolig hvor sliten du blir av å stå helt stille, haha.
Men det var kjempegøy å se resultatet!

Bildene ble jo bare helt sinnsyke! 
Hadde aldri i mine villeste drømmer drømt om at de skulle bli så fantastisk bra og proffe.
Man ser virkelig karakterene gjennom dem. 

Her er Grease bildene!

Elsker disse bildene! Fantastisk koselige og virkelig levende og flotte!  
Må jo elske poseringene til alle sammen, haha. 
Jeg elsker virkelig gruppebildet! Blir helt varm innvendng av å se den fantastiske gjengen! Herlig rett og slett!

Det var ganske kjedelig å sitte å vente mellom bildene - men heldigvis var Fotofabrikken godt utstyrt med et heftig lydannlegg - så vi koste oss med Grease-musikk. 
Som sagt, så er jeg ikke noe fan av Grease sangene, så meg og Johanne klarte å smiske med Torbjørn så han satte på noe annet. 

 Uheldigvis bestemte "noen" seg for at vi måtte ha mer stemningsmusikk til bildene...

Visse ting gjør man rett og slett ikke blant Grease-fans... 

Inger var så flink at hun knipset et par bak scenen bilder fra photoshooten i tillegg. 
Uvant å legge ut så mange bilder, men de ble så søte og nusselige så jeg rett og slett måtte.

Det ble tatt parbilder og enkeltbilder, men foreløbig har de ikke blitt lagt ut, så jeg har ikke fått dem. Men jeg håper virkelig de kommer, for de ble helt supre. 

I tillegg til alt dette styret, så kom en jurnalist fra Lindesnes avis og intervjuet oss og tok masse bilder. Føler meg virkelig som en A-kjendis her i Mandal. Jeg mener, blogg-kjendis og musikal-kjendis! Hollywood next! 
Haha, neida - men oppmerksomhetssyk som jeg er, så klarte jeg å snike meg med på et par bilder. 

Grease kommer til å bli så fantastisk! Jeg gleder meg til vi kommer helt ordenltig i gang og alle kan replikkene sine. Det blir ufattelig gøy! 

Grease is the word!


Så HUSK!
PREMIEREN PÅ GREASE ER 26. APRIL 2012 !!!

Lik Kollerline på facebook - klikk på linken under.
(https://www.facebook.com/pages/Kollerline/194069210683838)

-K